Nyttårsaften

Ja, da var det 31.desember 2012 og nyttårsaften. Siste dagen i et år som endte helt jævli. ;( Et år æ ikke vil se tilbake på med gode minna. Æ og André laga noen gode minna i 2012, men de har blitt fullstendig overskygga av at André forsvant fra mæ.
Sitt her hjemme nu og klokka e halv fem. Sov ingenting i natt og har nesten ikke spist. Vondt i hodet og resten av kroppen og trur du faen mæ ikke året 2012 hadde mer jævelsskap på lager til mæ. Joda, bilen min (Terracan`n) va også plutselig helt død. Tomt batteri. Ødelagt dynamo. Så her sitt æ da, å lure på hva i alle dager æ har gjort siden det skjer så mye faenskap rundt mæ.
Plukka ned julepynten i rein forbandelse. Ikke faen om æ skal feire året som gikk...
Skal ta mæ en tur ut på kirkegården og brenne stjernefyrstikk til André. Det kan jo være at han ser det og e med mæ. Det sies jo at det finns liv etter døden, og det trur æ på, men når sånn her skjer blir man endel usikker... Får jo ikke noe tegn på at han e her... Hvis man ser bort fra at ALT av elektronikk æ e i nærheten av kortslutte/eksplodere/slutte plutselig å funke.... Og alle lydan i huset som både æ og hundan reagere på.... Og alle ting som bare blir borte... (nøkla, cd`a, klær o.s.v.)  Kanskje han prøve å gi mæ tegn, men æ ser de bare ikke... :)
Skal opp til mamma og Svein å spise kalkun etterpå. Må ut på grava først. Vet ikke hva som skjer i kveld. Kanskje æ drar hjem igjen og tar tidlig kveld. Ser på rakettan også går å legg mæ. Eller kanskje æ går ned på kaia og ser rakettan derfra. Tar med mæ ei flaske sjampis og drekk mæ kanakas på kaia lamme hundan... Feire at det her faens året endelig e forbi. At æ aldri kommer til å se det noe mer... Kaste alle kalenderan som står 2012 på... Og heller prøve å minnes André på den gode måten. På alt vi har gjort de siste 7 åran. Ta han med mæ i minnet og hjertet. Hvis æ bare kan få bort det bildet æ har av han den dagen æ fant han i sofaen... Det e nå forbanna jævelskap og ha det fast i minnet...
Kjenne æ blir forbanna igjen. De sier jo at man har forskjellige stadier i sorgprosessen, men det føles som æ har vært forbanna lenge nu. Får liksom ikke mulighet til å sørge ordentlig... Være rent trist.. Æ starte med å være trist også kjenne æ at det begynne å koke inni mæ.. Det e så urettferdig alt sammen... Får jo aldri en pause..
MS`n har åsså blussa opp. Ser dårligere og dårligere. Ikke på langt fra, men nærsynet. Hvis æ står å prate med noen, så blir de gradvis mer og mer uklar, og tilslutt har æ vondt i øyan av å se. Klare ikke å fokusere på personen. Begynne å flakke med blikket og oppføre mæ rart. ;) Ser sikkert helt snålt ut. Som om æ e utilpass av å prate med dem. Men det e æ ikke.... Da sir æ i fra hvis æ e d. E veldig rett frem sånn...

Nei, nu skal æ hiv på mæ noen klær og komme mæ i merca. Terracan`n funke jo ikke og heldigvis har æ ikke avskilta merca ennu. Det e tydeligvis de gamle som funke best....
Skriv mer seinar!

Ble ikke mer seinar... Nu e det 1.januar 2013 og livet går videre.... Bare minna som e igjen.. Har heldigvis mange av de. ;)