12.desember 2013

André.
Det e torsdag i dag... Har vært på grava di og stelt litt. Nye lys og blomster. Savne dæ André. <3
Snart e d ei ny jul uten dæ. Den i fjor huske æ ikke så mye av, så det her blir på en måte den første jula æ e aleina. Har begynt hos psykolog, så ho hjelpe mæ gjennom den tida her. Trur æ treng det. Ho får mæ til å tenke på en ny måte. For det e jo det æ må. Starte på nytt. Finne tilbake sånn æ va før æ traff dæ. Finne mæ sjøl igjen. Bli sterk igjen. Var nok litt for slapp da vi var sammen. ;) Lot dæ være den sterke, så kunne æ slappe av litt mer. Visst jo at du fiksa hva som helst, så trengte ikke å stresse. Du var den sterke av oss. Det var du som holdt alt i hop.

Nu må æ stå på egne bein igjen... Står på en måte aleina, selv med familie rundt mæ. Det e et utsagn som e veldig rett... "Å være aleina og å være ensom, e to forskjellige ting..." Og æ føle mæ ensom... Har jo hatt dæ å være sammen med i 7 år. Nu står æ aleina... med familie rundt mæ... Ikke så lett å forklare for folk som ikke e i hjernen min. ;) De skjønne kanskje ikke helt hva æ mene når æ sir at æ føle mæ aleina.. De svare, du har jo oss! Ja, æ har det. Og det e æ veldig takknemlig for, men det e ikke det samme. Det e ikke DÆ!! Det e jo DÆ æ vil ha André.

Det har gått over 1 år nu... Snart e vi i 2014... Og hvis man kun går ut fra årstall e d 2 år siden du ble tatt fra mæ. 2014 - 2012.... Det e fortsatt så rart... Har fortsatt en klump i halsen når æ tenke på dæ.. prate om dæ... høre noe om dæ... Det e fortsatt sånn som Lisa Williams sa i september, æ har ikke kommet over dæ og det som har skjedd... Har ikke klart å gå videre... Har bare blitt flinkere å svelge tårene og late som om at alt e bra for andres skyld... Vil ikke blitt sett på som en sorgfull person, en som alltid e trist og lei. E jo egentlig ikke sånn. Brukte aldri å være trist før... Var bestandig glad... Mista så mye da du dro... Trur du tok med dæ en bit av hjerte mitt. Den blide og positive sida.

Psykologen min sa sist time at æ bare måtte fortsette å sette følelsa på papiret og ikke være redd for å gråte "få det ut", så her sitt æ nu... Tåran trille... fingran går som raketta på tastaturet, for æ tenke så mye kjappere enn æ klare å skrive... Vil ikke ha medlidenhet, så æ trekk pusten og kremte før æ tar telefonen som ringe... Selger! Det va akkurat det æ trengte nu! NOT! Den stakkars dama før så øran flagre før æ sleng på røret... Det va kanskje litt stygt... Ho gjør jo bare jobben sin... jaja, æ ork ikke å bry mæ om andre sine følelsa akkurat nu.

Tar en titt over på senga. Pito snorke. :) Akkurat som han far. Som dæ André. Øran e nu bretta i alle retninge hos han også. :D Min lille redningsgutt. Hadde det ikke vært for han, vet æ ikke hvor æ hadde vært i dag. Han har vært min nye klippe etter at du dro. Han har fått all den kozen du skulle fått hvis du hadde vært her. Har sussa og klemt han så hardt noen ganga at han har grynta. :D Han har blitt min lille koseklump og store trøst når alt e som verst. Det føles litt lettere nu.. Det hjelpe å skrive... Titte i speile æ har ståanes på skrivepulten.. Trur æ må gå å tørke øyan og snyte nesa. ;)

Vi "snakkes" seinar min elskede André. Savne dæ og elske dæ. FOR ALLTID! <3 suss suss fra jenta di.

Jula 2013

Jul... I morra e d 1.desember.. Jula har bestandig vært ei høytid æ har gledd må til. Starte desember med å pynte. Pynte med masse røde juleduka og nisser overalt. Lukte den nydelige duften av kongerøkelse, ribbe og pinnekjøtt... Høre julemusikken høyt på radioen og synge for full hals med, mens æ pynte. Gjøre det lille ekstra for at jula skal bli så kozelig som mulig... for oss... for mæ og André... men ikke i år...

I år e alt anderledes. Æ sitt her aleina og har ikke lyst å pynte. Å sette frem alt det som for 2 år siden va så fint og kozelig. Jula i fjor huske æ ikke, så den tar æ ikke med... Det e i år det føles som om det e første jula uten min kjære. Det e i år æ e helt aleina...

Så hvorfor skal æ pynte? Hvem skal æ pynte for? Det e jo ingen her forutenom mæ. Pito gir nok blank f... hva slags farge det e på dukan, om det sitt en nisse i et hjørne eller om det lukte det ene eller det andre... Alle sier de glede sæ sånn til jul og æ jatte med... Får litt julestemning når æ ser unga med nisselue eller høre julesanga på sentrene. Helt til æ går hjem, det som æ kalle hjem, men som ikke føles som HJEMME. Det føles som et venterom. En plass æ skal være til æ går videre. Når og hvor vet æ ikke, vet bare at det e ikke her.

Så kommer spørsmålet, skal æ pynte? Skal æ gidde å vaske, bytte duka og finne frem nissa og julepynt. Likte jo jula så godt før, men nu føre den bare med sæ sorg. En sorg som svir sånn i hjerte at tåran vil ikke slutte å renne. Det føles som om alle har noen... Noen å koze sæ med på en kald vinterdag, når peisen knitre og julemusikken e svak i bakgrunnen. Alle utenom mæ...Har aldri følt mæ så aleina som æ gjør nu...

Æ har familie som æ kan være med, men det e ikke det samme. Æ likte å være aleine før, men ikke nu lengre.. Ikke nu som æ vet hva æ hadde og som æ mista. Vet hvordan livet kunne være. Lykkelig og godt. Hadde "alt". Mann, hund, hus, båt, bil og jobb... Nu har æ ingen mann, huset må æ selge for det e for dyrt, båten må æ selge for kan ikke ta vare på den og jobben mista æ pga sykdom...
Æ har heldigvis Pito igjen. Hadde det ikke vært for han hadde æ bare kunne grevd mæ ned.

Kanskje det høres egoistisk ut, men det e sånn ting føles. Ja, æ har kanskje mye å være takknemlig for, men i dag finn æ ingenting...

1 år.... 24.oktober 2013

I dag e d 1 år siden du ble stjelt fra mæ, min kjære elskede André. Savnet e så ufattelig stort og vet ikke helt hvordan æ skal gå videre... Det har gått et helt år... Fatte ikke hvor det har blitt av.. Har mange gang sagt at dagan går så fort, men har aldri vært borti at et helt år har bare blitt "borte"... Har vært 2 gang i Oslo å besøkt pappa og mor, og da samtidig Espen i Bergen og tante i Sandnessjøen, men ellers huske æ ikke noe spesielt æ har gjort... Hele året har liksom vært i ei boble som e uklar å tenke tilbake på...

Den her uka har vært spesiell... Tenkt MYE på André og det livet vi hadde før. Det livet æ mista da André ble stjælt fra mæ. Vet ikke hva æ skal eller hvor æ skal gjøre av mæ... Har liksom mista fortfeste fullstendig... E helt rådløs...
I begynnelsen av uka fikk æ plutselig over mæ at æ skulle endre fargen på skrifta på gravsteinen til André. Den var jo svart fra steinhuggeriet, prøvde mæ på gull men det ble nesten verre... Fant deretter ut at sølv ville være bra og det ble det heldigvis. Så nu har han sølvskrift på bokstavan. ;)

Svart var den først

Prøvde mæ på gull, men det ble ikke fint

Endte opp med sølv og ble fornøyd. ;)

I dag blir det å samles folk utpå kirkegården... Æ skal dra å være der kl 12.10. Det e et tidspunkt som betyr mye for mæ. :( Det var det tidspunktet æ kom hjem for 1 år siden og fant André død i sofaen... Det e d tidspunktet æ føle æ mista han på.. Det e jo usikkert hva det nøyaktige døds-tidspunktet egentlig e siden han var aleina da han gikk. Eller, han var ikke helt aleina heldigvis... ;) Min kjære lillegutt Pito og lillepia mi Pippi var sammen med han... Så han var ikke helt alene... :'(

Vet ikke om det ville ha vært verre eller bedre om æ hadde vært der... Hadde nok ikke klart å redde han uansett, så det ville nok blitt verre... Trur panikken ville vært ødeleggende for mæ... Vil ikke påstå at det var så mye bedre å komme hjem og finne han, men utav de to ondan, så trur æ d var best sånn her...
Prøve å rasjonalisere at det var bra æ ikke va hjemme, men det e så tungt... :'( Skulle så gjerne få sagt hade til han... Det svir i hjertet hver gang æ tenke på den dagen... Hva om æ hadde vært hjemme... Hvis æ ikke hadde dratt på jobb... Ville det ha endra noe... Har så mange spørsmål æ aldri vil få svar på...

Klokka e 07.55.... For 1 år siden... Nu ville æ ha pakka dæ inn i teppet på sofaen i tv-stua, spurt om det går greit... Du svarte mæ at "joda, skal prøve å sove litt. Har så vondt i hodet..." Gir dæ et kyss og sier "gla i dæ" også drar æ på jobb... Og aner fred og ingen fare... :'( Hvorfor var æ ikke mer standhaftig på sykehuset??? Krevd at legen tok prøver av han? Han ble jo ikke sjekka i det hele tatt og monsteret lå å lurte og bare venta på at André skulle sovne... For æ håpe han sov. Æ håpe han ikke hadde smerta og ikke kjente noen ting... Æ håpe at det gikk smertefritt og uten problemer... Det e så rart å sitte å tenke på at æ håpe André døde uten smerta... Han skulle ikke dødd i det hele tatt!!!!!!!!!
Vondt i hele kroppen og sjela... Æ mista min sjelevenn og en bit av hjertet mitt... Som æ aldri får tilbake... <3


SAVNE DÆ ANDRÉ. MIN ELSKEDE, MIN SJELEVENN OG MITT HJERTE. ELSKE DÆ!!!

23.oktober 2013....

Det e den 23. oktober i dag... :(
I morra e d 1 år siden André ble stjelt fra mæ... Har akkurat laga en oppsats æ skal legge på grava hannes under ei minnestund vi skal ha for han. Savne han så ufattelig mye... :'( Klare ikke å komme over at han e borte... Va hos legen i dag... Ble henvist til psykolog, så skal en tur dit og prate med de. Kanskje det kan hjelpe...

Føle mæ så aleina.. ikke 100% av tida, men ofte... Oftere enn æ fortelle til noen... Har liksom ikke lyst å være en byrde... Alle sier at æ bør gå videre... At æ ikke må mure mæ inne... Men æ gjør ikke det!! Har bare ingen å være sammen med og da e d ikke noe morsomt å gå ut, ALEINA... E ofte ute... Æ går tur, med Pito... Har aldri vært eller kommer nok heller aldri til å bli den jenta som spør andre om å få være med... Vil ikke føle mæ som 5.hjulet på vogna. :(

Når noen har spurt om æ vil være med ut, så har det dessverre ikke passa, eller så har æ blitt dårlig. Etter André`s død har sykdommen bare gått en vei og det e nok dessverre ikke opp. :(
Har blitt 100% ufør og det hjelpe jo ikke akkurat på det sosiale... Æ vet ikke hva æ skal gjøre... Må vel finne mæ en hobby...

Grue mæ til i morra... Har vært på kirkegården minimum 1 gang i uka det siste året, så ingenting vil komme som et sjokk, men likavel.... Grue mæ... 1 år... 1 HELT år har gått... Alt føles fortsatt som om det skjedde i går... Huske absolutt ALT fra mandag da André kom hjem og fortalte om hva som hadde skjedd på jobb, til den fatale onsdagen da æ kom hjem og fant han død i sofaen... Det synet av han... liggende... så ut som om han sov.... Pito va fullstendig tullat og hoppa opp på brystkassa hannes.... Gikk bort og tok han på låret... kaldt?.. André?? Tenke NEI, NEI, NEI ka skjer??? ANDRÉ....... Klappe til han... prøve å vekke han... Kjenne panikken tar mæ... hiv mæ på tlfen og ringe 113... KOM FORT!!! HJELP MÆ..... Drar André etter anklan ned på gulvet... starte med hjertekompressjon... puste luft inn i han.... det hjelpe ikke... :'( Sykepersonalet kommer å tar over.... etter ei stund får æ beskjed... Det e for seint... :'(

Klare ikke å komme over det... :'(

Har det så vondt... :'(

Lenge siden sist...

Har gått litt tom for ord... Vet ikke helt hva æ skal si... Mye har skjedd de siste månedene. Mest godt, men også litt...tungt.. Det føles fortsatt veldig tomt ut her uten André, men fikk en veldig god bekreftelse her om dagen. ;) Var på Lisa Williams show i Harstad og André kom igjennom og æ fikk høre fra han. Det va GODT!! Det roa hjerte og sjelen en god del. ;) Alt ho sa stemte, så det va ingen tvil om at ho hadde kontakt med han. ;)

Mæ og Lisa Williams

Satt nesten fremst. rad 2.

Fikk kontakt med André <3

Gravsteinen kom 31.august. Den va veldig fin. ;) De hadde endra på bildet og ramma, men trur æ kan venne mæ til det. Har nu uansett mulighet til å bytte det hvis æ plutselig finn ut at det ikke ble helt rett likevel. :) Alle som har sett den (på bilde) sier nu at den e fin. Satte den opp sammen med han som kjørte lastebilen, også pynta æ etterpå aleina. Det va faktisk litt godt det også. Godt å være der helt aleina og fullstendig stillhet og bare pynte. Sette på plass steinene, blomstran og lyktene. Prata litt med André og fikk litt ro...

Andrés gravstein.

Hadde mæ en tur på byen for et par helger siden. Det va sensommerfest på Linken Bar i byen. Hadde det kjempekos...helt til æ skulle hjem.. :'( Ble som vanlig ekstremt trist etter noen drinker innadbords og begynte å stortute... Hadde venner som prøvde å trøste så godt de kunne, men va fullstendig kake.
Skoan forsvant fort av beina og opp i nevan og med et godt tak om de, gikk æ hjem, gråtende. :'( Ville ikke gå hjem til et tomt hus, uten min elskede der ventende på mæ... Men på veien hjem skjedde det noe rart... Gikk nedover gata, plutselig står det en fyr foran mæ... Huske ikke hvordan han så ut, hvor han kom ifra eller noe annet enn at han hadde lyst hår og var høy. Han ser på mæ og spør om det går bra. Æ svare et eller anna om at det gjør det så absolutt ikke... Han gir mæ en skikkelig goklem og like fort som han kom, var han borte igjen... ? Har ingen anelse hvor han gikk og ble av...  Men det var det æ trengte. Gikk deretter hjem og la mæ til å sove uten problem... Merkelig..!

Gravsteinen

Mandag var vi å henta det som skal bli gravsteinen til André. Fikk med mæ 4 kompiser av André (Kent-Johnny, Dag Richard, Claus og Kenneth), broren Hans Morten og pappa`n til André, Karl, hjalp også til.
Det var en møysommelig utvelgelse av hvilken stein som skulle bli den utvalgte. Æ, Kent-Johnny, Hans Morten og mora til André, Bente, gikk opp og ned i elva i Håkvikdalen og kika. Diskuterte litt frem og tilbake hvilken som kunne bli best. Man må jo tenke på at den skal være stor nok/liten nok, ha de "rette" fargene som vi ønsket, tykk nok til å skjære i o.s.v. Etter hvert kom også resten av gjengen og vi gikk nu å kika alle sammen. Vi vendte på mange steiner før vi falt for èn. Vi var alle enige om at den måtte være den rette. ;)

Det var ikke det enkleste å få den opp fra elva. Elva ligger på en måte nedi ei grøft 20 meter ned fra hyttene. Men med så mange sterke mannfolk gikk det greit. De bandt fast stropper til en pall de hadde festet steinen til og dro den rett opp skråninga. ;) Fikk løftet den inn i bilen min og der ble den liggende noen dager. Ganske utrolig å tenke på at André og Kent-Johnny har vært å bykset på de der steinene aleine som 13-14 åringer. (Det var en sterk mann æ hadde. ;) )

Rart å kjøre rundt med en 100 - 150 kilos stein i bagasjerommet... Og ikke minst tenke på at det er en "gravstein" og det verste var at det er André`s gravstein....

Fikk pratet med Eide Stein og avtalte at de skulle komme å hente den her hjemme hos mæ. Så var det å få steinen UT av bilen igjen. ;) Der kom gode naboer inn i bildet. Naboer fra alle kanter kom å hjalp mæ med å få den ut. Så ble den liggende på en pall ved trappa til huset mitt. Der har den ligget frem til i dag...

I dag var Eide Stein å hentet gravsteinen. ÈN mann kom ut av traileren, og som så ut som en tynn "spirrevipp", men som må ha vært senesterk som en okse. Han løftet steinen opp på ei tralle og trillet den ned til en semitrailer som han kom med. ;) Vi pratet litt sammen og æ ga han en utskrift av hvordan æ ønske steinen skal bli når den er ferdig. Han syntes både steinen og "designen" min var perfekt, så det mente han ville bli veldig bra. :) Tok med sæ arket og steinen og kjørte avgårde. Nu må æ bare søke til kirkevergen om å få ha en stein som e litt for bred i forhold til normalen. ;) Steinen er 108 cm bred og normalen er bare 85. Han som kom med steinen syntes ikke vi skulle kappe den, så å søke kan være en fordel før æ bestemme mæ hva æ vil gjøre med tanke på det. :)

Nu sitt æ her igjen hjemme og tenke... Håpe André blir fornøyd med valget av stein og designet mitt.... <3

Det har gått litt tid nå....

Nu e d ei stund siden æ skreiv i bloggen. Ikke så mye har skjedd akkurat, men livet går nu fremover...
Har holdt mæ "oppegående" med å ha små-prosjekt pågang her hjemme. Har pussa opp et rom i kjelleren som æ kan bruke som gjesterom. Det var litt morsomt for gjorde noe æ aldri har gjort før. ;) Laga bilde på veggen av tapet. Ble veldig fornøyd med resultatet. ;)

Førbilde

Førbilde

Etterbilde

Etterbilde

Har også laga mæ platting. På baksida. Ble ei lita "gryte" når sola står på fra skyfri himmel. Æ og Elin satt der en av de første dagene vi hadde med sol og registrerte over 60 grader i sola og over 40 grader i skyggen. Så varmt nok er det. ;) Var egentlig mye enklere enn hva æ hadde trudd, men det e nok takket være alt André har lært mæ oppgjennom årene. ;) Hadde aldri i verden turt å sette igang et slikt prosjekt hadde det ikke vært for at æ følte André var med mæ og hjalp mæ. Ble veldig fornøyd med det prosjektet også. ;)

Før

Under konstruksjon

Etter

FERDIG!

Ordna til grilling

Varmt nok ble det hvertfall. ;)

Plattingen e noe æ e mest fornøyd med å ha gjort. Bare det å tenke på at æ har gjort det sjøl. Med kun hjelp av mamma og Svein for kjøring og løfting av plank. Har saget, målt opp og skrudd alt annet sjøl. :D Veldig fornøyd med det. Har vært godt å ha noe å gjøre... 

Vi feira 17.mai på plattingen min også. Det ble liksom innvielsen av den. :) Fikk besøk av søskenbarn med familie, så vi var 13 stk som spiste kaker, drakk kaffe og kosa oss i sola. :) KJEMPEKOZ!!! 

Familiesammenkomst på 17.mai 2013

Familiesammenkomst på 17.mai 2013

Andre ting har også skjedd den siste tida, men det skriv æ om i neste innlegg. ;) 

6 måneder...

Da var det gått 6 måneder. Helt sykt å tenke på. Hvor i alle daga har tida blitt av? Det føles fortsatt som om det skjedde i går... Hodet mitt sier "det e så lenge siden æ så han", men hjertet mitt sier "det kjennes ut som om det skjedde i går".

Hadde en ekkel deja vu da æ dro fra jobb... det var den 24 . det va onsdag og æ hadde tidligvakt... nøyaktig sånn som det var da det skjedde... men forskjellen var at æ dro ikke hjem til Andrè og hundan, æ dro hjem til kun Pito...

Hadde laga en krans til grava som æ dro hjem å henta. Tok med mæ den og Pito og dro rett ut til grava hans. Kjørte ut sånn at æ nådde å være der ute kl 12.10. Det va klokkeslettet æ kom hjem å fant Andrè, så nu har det blitt liksom en viktig tid.

Rart hvordan slike ting kan påvirke psyken, hjertet og resten av kroppen. Blir på en måte urolig i kroppen og får nesten dårlig samvittighet hvis æ ikke e på grava på onsdagan kl 12.10... Sier unnskyld hvis æ blir forsinka... Sier unnskyld til et bilde av Andrè... E æ rar? E d normalt? Har aldri vært i nærheten eller hørt om noen som har mista noen som har vært så nær og kjær for de, som Andrè var for mæ, så vet liksom ikke hva som e en "naturlig" måte å reagere på... Trur æ må bare la tida gå og ikke tenke på det så mye. Mene ikke Andrè, men hvordan æ skal reagere. Det blir vel mer og mer naturlig etterhvert som tida går.

Har vurdert å gå til psykolog også. Det kan jo være at d kan hjelpe...

En anna ting som e litt rart. Nesten hver gang æ skriv her, har æ kraftig hodepine... Akkurat som om det lette på hodepina når æ skriv ned tankan mine... Kanskje æ e litt rar.. ;) Det e kanskje det som kalles "å lette på trykket"

Hadde en minnestund i går med familien til Andre og mamma. Det va koz. Hadde laga en video med bilda og musikk av Andre som alle fikk. De fikk egentlig en DVD til jul, men av en eller anna grunn var samtlige hakk i... ennu en merkelig greie. Kopierte akkurat samme videoen (bare bytta ut 2 bilda) og nu var alle 5 DVD`an helt fin. Andre ville kanskje ikke ha med de bildan æ bytta ut, så derfor ødela han alle dvd`an til jul. ;) Hadde laga yndlingskaka til André. Ei tårte med tunfisk. ;) Han elska virkelig den kaka... Måtte bestandig ha igjen litt ekstra så han fikk ei skive den dagen æ laga den. Bør bestandig lages et par daga i forveien før den skal serveres. :)

Var redd det skulle bli en veldig trist minnestund, men det gikk veldig bra. :) Prata om alt mulig, om bildan på videoen, om hundan og masse anna. :)

Rart å se at livet går videre, men samtidig litt godt. Vet Andrè ville blitt sur på mæ hvis æ hadde stått helt stille. Huske jo da æ va sykemeldt over en lengre periode og satt bare inne ved PC`en, da dro han opp på Clas Ohlson, kjøpte en gresstrimmer som æ kunne håndtere og sendte mæ ut i hagen. ;) Spilte ingen rolle hva æ klipte, bare æ var ute i frisk luft. ;) Han tenkte så ofte på mæ og at æ skulle ha det bra. Han var virkelig den beste... Plukka mæ opp da æ va lengst nede og fikk mæ til å leve... Prøve fortvilt å gjøre det på egenhånd nu...

Savne han veldig.... ♥

http://www.youtube.com/watch?v=9mFFzCJNUS4

Hvem prøve æ egentlig å lure???

Var på grava en tur i dag. Fjerna blomster som var visna og la nye på. Skal være fint på grava til André! Føles fortsatt veldig rart. At kroppen hannes ligg der nede... under all jorda. At æ ALDRI mer kommer til å se han. Uansett hva æ gjør... hvor mye æ gråter, hyler, skriker, forbanner verden og alt og alle så kommer han ALDRI mer igjen. Det er fysisk umulig... :'( Vil så gjerne se han igjen... bare 1 gang til... please?

Vet det ikke nytter, men klarer ikke å la være å be, be til en æ egentlig ikke trur på. Gjør alt i min makt for å overleve det her...

Dro på butikken etter æ hadde vært på grava... Møtte en kompis av mæ og André. Prata litt løst og fast om diverse... Livet går videre... Etter ei kort stund kom ei felles venninne. Kompisen dro og æ og ho ble stående å prate litt. Ho spør om det går bra... Svarer ho, joda det går vel greit. En dag av gangen... Tar ikke lang tid før tåran kommer... Hvem prøve æ egentlig å lure? Det går jo ikke bra. Har det fortsatt helt jævli. Savne André bare mer og mer...

Har begynt å jobbe igjen. Min første arbeidsdag etter André ble tatt fra mæ. Det va tøft! Tåran trilla når æ tok på mæ arbeidsklærne... Det var de klærne æ hadde på mæ da æ fant André liggende død i sofaen vår.... Kommer opp på jobb. Begynner å sette ut varer. Må ta mæ sjøl i å ikke tenke "den kunne André ha hatt bruk for" André kommer aldri til å få bruk for noe som helst mer... Ser ut som en panda når æ e ferdig på jobb... Trur ikke æ skal ha på mæ mascara i morra...

Båten...

Gikk tur i dag med Pito. Gikk en tur ned på moloen. Tok en titt etter båten min... Hva skal æ gjøre med den?? En stor båt på 26 fot.... Æ vet ikke om æ tør dra ut med den aleina. Det va jo bestandig mæ og André som dro ut på tur. Fisketur... Helgetur... eller bare en kosetur.. Når æ kjørte ut av moloen, var bestandig André der og hjalp mæ med å manøvrere båten sånn at det ble lettere for mæ å komme inn og ut av plassen vårres. Han sto på brygga og "snudde" båten før han hoppa ombord. Var liksom en fast måte for oss å gjøre det på. Æ kjørte ut og han kjørte den inn igjen...

Og hvis noe var galt, uansett hva, fikset André det der og da. Nu e æ aleina... Hva hvis æ drar ut og det skjer noe? Hva gjør æ da? Æ kan ikke fikse båtmotorer...! Og hvertfall ikke midtfjors aleina. Ikke har æ noen som kan komme å hente mæ hvis æ ikke kommer mæ på land igjen. Hvem skal æ ringe? Politiet? De har jo ikke engang båt her i Narvik...

Men æ har jo bestandig likt å ha båt. Likt sjølivet. Kunne dra ut å fiske eller bare slappe av og høre bølgan slå svakt mot ripa. Ligge og vugge ute midt på havet, i sola, med kanskje ett glass hvitvin og litt reker. Og fiska, ikke minst. Synes det e så gøy. Kjenne at det nappe... kjenne tyngden av en stor sei... eller kanskje en monster-torsk. ;) Har jo t.o.m. fått "hai" her i Narvik.
Blir å savne det hvis æ selg båten... Men hva skal æ gjøre med den? Hvis æ ikke kan dra ut å kose mæ i den, e den bare en påminnelse på alle de fine turan til mæ og André. Hvor mye æ savne André... Hvor smertefullt d e at André ikke e mer... Savne livet mitt... :'(

Skrive bok.....

Etter at æ starta med den her blogg-skrivinga e d mange som har sagt at æ bør skrive ei bok... Ei bok om alt det jævlige æ har vært igjennom. All sorg og smerta som har slitt i mæ den siste tida... Vet ikke hvordan man skriv bøker, ikke les æ bøker heller. ;) Har lest ei bok i hele mitt liv, hvis man skal se bort fra Donald pocket (som æ trur man skal) :) Har aldri vært interessert i bøker og sitte å lese. Klare ikke å fokusere så lenge. Har god tålmodighet, men ikke til lesing. ;)

Så nu e jo spørsmålet, skal æ skrive bok? Hvem ville evt ha lest den? Hvordan skal æ skrive den her boka?
Søskenbarnet mitt mista mamma`en sin (tanta mi) bare 5 uker etter at André ble tatt fra mæ og ho har også tenkt tanken på å skrive ei bok. Lurte litt på om vi skulle skrive ilag... Ho om hvordan det e å miste en mor til kreft og æ om å miste en mann og om MS sykdommen. Kunne sikkert ha skrevet flere romaner, men hvem i alle daga hadde hatt lyst til å lese det? :) Og ikke kan æ skrive heller. (fikk 2 i norsk på skola) hehe. Like ikke å skrive bokmål, det blir liksom ikke mæ. Kan æ skrive ei hel bok på mi dialekt? Blir den "oversatt" til bokmål da? hehehe. :D Huff nei, det ville blitt helt tragisk. ;)

Kopierte alle bildene mine over på en ekstern harddisk og ga til mamma for sikker oppbevaring. Hvis æ ser på bildan fra mi og André si tid i lag, kunne æ ha skrevet sikkert utallige bøker. Så mange minna og historia. ;)
(Hadde 39 000 bilda i bildemappa mi, så kan nok bli nok matriale til ei bok eller to..... ;) )

E så glad for at æ elske å ta bilda, lettere å huske alle minnene da... :)

Han e med mæ...

Et (i mine øyne) bevis på at André e med mæ....
Satt på toget fra Bergen nu i påska. Hadde ikke internett-tilgang på toget, så begynte å bla gjennom bildene æ har på nettbrettet mitt. Kika på alle bildan av André, fra da han døde, begravelsen og fra kirkegården.... Så mange bilda, så mange minna... Satt å svelgte og svelgte, kunne ikke begynne å gråte der... Ikke med alle de menneskene som var på toget sammen med mæ... Kjente øyan fylte sæ opp, snur mæ og ser ut av vinduet... Kjenne plutselig lukta av aftershaven din André, snur mæ fort tilbake, men det e ikke noen som har gått forbi eller noen mannfolk som ikke har sotte der de siste timene... Titter opp og der kommer ei fjær (av alle ting) fallende ned og rett på brystet mitt, ved hjertet mitt.... Snur mæ tilbake og trekker litt på smilebåndet... Han e med mæ.... <3

Påsken 2013

Ja, da var påsken over. Påsken 2013. Har vært en uvanlig påske. Hvis dokker har lest foregående blogg om "Min første langtur aleina", så står der der at æ endte med å kjøre sørover fredagen før påske. Fikk liksom NOK. Nok av alt egentlig. Ville få litt luft og avbrekk fra Narvik og alt som har skjedd. Nu sitt æ i Oslo. Det e 2.april og påsken e over. Har vært i Bergen hos Espen (mitt søskenbarn) fra skjærtorsdag til 2.påskedag. Tok toget fra Oslo på torsdag og kom tilbake i går. Har vært godt å være borte fra alt og sett nye ting. Alt æ har sett og opplevd har æ aldri vært borti før. ;) Det har vært interessant. ;)

Kom til Bergen på torsdags kveld. Der møtte Espen mæ på togstasjonen. Hoppa inn i en taxi med en taxisjåfør som tydeligvis ikke hadde blitt "tiltalt" av en nordlending før. ;) Rett etter vi hadde hoppa inn, stoppa han opp ved siden av en bil med en fra sannsynligvis samme land. Skravla noe uforståelig på et "uggabugga" språk. Sa til han "HEI, du stoppe ikke opp og prate med andre folk når du har passasjerer i bilen!!" Han unnskylder sæ og sier at han bare sa at han kom tilbake snart fordi det var egentlig en han skulle møte. Sier til han at æ like ikke at taxisjåførene snakker somalisk til andre når æ e i bilen, vet jo ikke hva de sier jo.... Han blir litt sjokka og sier ja det var somalisk og om æ skjønte det... sa ja, selv om æ ikke gjør det. ;)

Fredagen ble brukt til avslapping. Gikk en tur på Torgallmenningen i Bergen i sola og koste oss. Spiste en Subway og drakk en latte. Kvelden brukte vi til film-titting. ;)

Lørdagen var det bytur. Gikk litt rundt i butikka på dagen og kjøpte oss litt drikke til kvelden. Kvelden kom og det kom besøk. Hilde, Christian og Nicole kom og tok litt drikke sammen med oss. Vi endte opp på en uteplass som heter Metro. Helt grei plass egentlig. Fikk mæ en liten knekk på slutten av kvelden og hadde mæ en veldig god samtale med Hilde. Ei god jente det der. ;) Ho hjalp mæ mye... Fikk selskap av Nicole på natta. Bodde visst et stykke utfor byen, så ble for langt å dra hjem på natta. Artig jente det også. :)

Søndagen var det Akvariumet i Bergen som sto for tur. Una (dama til Espen) kom hjem på formiddagen, så ho ble med oss. Har alltid likt plasser hvor man kan se dyr, fugl og fisk, så det var en koz tur. Litt lite å se på så det var en skuffelse, men ellers helt greit. ;) Va liksom ikke så interessant å se torsk, sei, hyse, lyr o.s.v. Har liksom sett de rimelig mange ganga før og mye større og imponerende enn hva som var i de vanntankan. ;) Men å se sjøløver, seler, slanger og alligatorer e bestandig artig. ;) Tusla hjem etter ganske kort tid. Da vi kom hjem begynte desverre smertan. Et lavtrykk hadde smygt sæ inn over Bergen, det begynte å snø og kroppen begynte å verke. Merkelig hvordan de to tingan heng sammen.... Slappa av resten av kvelden med film på tv. ;)

Mandagen kom og hjemreisetid. Toget gikk kl 16, så det ble tid til litt mat og en kaffe i sentrum av Bergen sammen med Espen. Kjempekoz. Har virkelig hatt ei koz påske. Fått andre ting å tenke på og sett nye ting og blitt kjent med nye folk. :) Trengte det virkelig!!

I dag e det tirsdag og æ har tenkt å bevege mæ nordover på torsdagen. Det har vært et forrykende vær nordpå hele påska, så æ e glad æ kjørte sørover da æ gjorde det. ;) Æ har hatt ei påske med BARE sol fra (nesten) skyfri himmel hver dag. Det var en dag som hadde bittelitt snøvær, men det forsvant like fort som det kom. I Bergen hadde det ikke vært så fint i påska på 30 år.... Det sier jo litt. ;) I nordnorge har det visst kommet nesten 1 1/2 meter snø de siste dagene.. huff! Så hvis været tilsier det, så bevege æ mæ nordover igjen på torsdag. Har sjekka værmeldinga og den sier fint vær på torsdag opp til Trondheim. Og bedre og bedre vær opp til Narvik fredag og lørdag. ;) Så da håpe æ at finværet følge mæ oppover. :)

Hjem til Pitogullet mitt som har vært på påskeferie i Håkvikdalen sammen med Bente, Karl og Ayla. ;) Glede mæ til det! <3

Min første langtur aleina.

Fredag 22.mars våkna æ på morran og hadde rett og slett fått nok. Følte æ måtte bort. Bort fra livet mitt... Ringte rundt og fikk sjekka litt... Pito kunne dra på påskeferie til håkvikdalen sammen med Bente, Karl og Ayla ;) Det blir godt for han... Kl 12.45 va æ på vei ut av byen. Hadde kasta nå klær og greier i bilen og bare kjørt av gårde. ;) Dro innom grava til Andre og ga han et kyss og nye roser. Ønska han god påske og kjørte videre.

Stoppa på innhavet og traff tante Gerd-Helen, Morten og Pia. Skravla litt med de og kjørte videre igjen. Endte opp første kvelden i Mo i Rana. Tok inn på Rica Meyergården og fikk et helt greit rom. Rart å ha enkeltrom, men det nu greit. Fant ut i 23 tida at æ måtte ut å sjekke forholdan i den her byen æ hadde kommet til.

Dro på en plass som hete Koks. Kjøpte mæ en drink og satte mæ ned. Det va ikke lenge før et par gutta kom å satte sæ tvers over mæ ved bordet. De hilsa og spurte om æ va aleina der. Måtte jo svare ja til det og de spør hvorfor? Æ svare hvorfor ikke??? De blir visste litt paff for de ser bare på  hverandre. Etter ei lita stund begynne han ene og fortelle hvor han naska i en butikk i ballangen for faren hans hadde bodd der. Han va rimelig full, så å sitte å høre på han fortelle var dritkjedelig. Da han va halvveis i fortellinga si (røvlinga si), ser æ på han og sir: du det der va fullstendig uinteressant for mæ å sitte å høre på.... Kompisen han ser på mæ med knall runde øyne og begynne å flire. Bryt ut av sæ: DU E RÅ! Æ svare han med å si: nei, æ e bare ærlig. Tok ikke lang tid før de snøfla sæ videre.

Deretter kommer det en type som æ blir sittende å skravle litt med. Han hete Kjell og jobb i helsevesenet. Prate om alt egentlig. Om hva æ går igjennom og hva som har skjedd den siste tida. Han vise sæ å være veldig enkel å prate med. Kanskje fordi æ vet æ aldri blir å se han igjen... ;) Mens vi sitt å prate, kommer en type bort. Han spør om han kan få lov å kidnappe mæ bort til en fest borti gata. Takke pent nei, men må jo innrømme at det e første gang æ har blitt spurt om noen kan kidnappe mæ. ;)
Går tilbake til hotellet i halv to tida. Skal jo kjøre dagen etter, så å drekke sæ full e vel ikke så lurt.

Lørdagen starte med knallsol. Får mæ en frokost på hotellet før æ sett mæ i bilen og kjøre videre sør. Det e fine veia, tørt og stille. Skjønne ikke helt hvor den her påsketrafikken de på radioen snakke om e... ikke her hvertfall. Stoppe på Statoil Korgen. Må ha en kaffe før æ kjøre Korgentunnelen. Det e en tunnel som æ ikke like i det hele tatt. Over 8 kilometer gjennom et fjell. Heldigvis e det stort sett rett frem og ikke masse svinga. Tenk dæ, aleina og med klaustrofobi gjennom en LANG mørk tunnel. Bra det ikke va fartskontroll også, for trur æ nærma mæ 120 på slutten der. Får virkelig det man kalle "tunnelsyn"... en tanke som går igjennom hodet mitt når æ kjøre der... "FÅ MÆ UT HERFRA, FORTEST MULIG" ;)
Kommer nu ut tilslutt og ut til sola. Kjenne den har begynt å varme igjen. Godt å kjenne varmen, føle hvordan kroppen slappe mer av. Ting blir lysere av litt sol. På alle måta. ;)

Nærme mæ Namskogan. Det e glatt på veien. Kjøre rundt 50 i 80-sona. Men det gjør jo ingenting. Har jo ikke hastverk. Klare å lære mæ en stygg greie... ;) Hvordan åpne en pose Pops aleina og i fart? Jo du passe på å ha ei rett strekka foran dæ, har bilen i cruise-kontroll, sett knærne på rattet og åpne med begge hender`n. ;) Ikke så særlig lurt, men det funka. ;)

Rundt Steinkjer får æ plutselig et slag av Fatique. Blir dødssliten og har bare lyst å legge mæ. Finn ut at å kjøre lengre enn Trondheim i dag blir ikke aktuelt selv om klokka bare e 14. Får mamma til å sjekke hotell og ho finn et midt i byen til en god pris. ;) I halv fire tida kjøre æ inn i Trondheim by. Akkurat som alle andre storbya, e den nesten umulig å kjøre i. Enveiskjørte gate som snues når det passe klokkeslett og årstid. Ende nu med å kjøre rundt noen runda og prøve å overhøre GPS`n som fortvilt vil ha mæ til å "snu når det er mulig" ;) Kan ikke høre på den når man e i storby. Da må man kjøre etter skilt og magefølelse. :) Får nu tilslutt parkert og kommer mæ inn på hotellet. Står i resepsjonen og pga at æ føle mæ ikke helt bra, kommer æ på at æ har jo Honnørkort siden æ e ufør. :D Spør ho bak skranken om det har noe og si og vips har æ fått 10% på hotellrommet. ;) Æ må huske å bruke det der kortet. Spare jo penga jo. ;)

Går opp på rommet, sleng fra mæ tingan og går ut igjen. Æ må ha mæ mat... Tusle bort på Burger King. Kjøpe mæ en Big King og nuggets og tusle tilbake igjen. (Måtte stoppe innom Gina Trigot en liten tur også) ;) like den butikken... Kommer tilbake på hotellrommet. Spis maten min og begynne å fryse... Nå helt sinnsykt...  ringe resepsjonen. Får ordna ekstra dyne og pute. Skrur opp varmen og går i dusjen. Tar mæ en LANG varm dusj. Kjenne beinmargen min begynne å tine. ;) går å legg mæ under dyna.. skal bare holde varmen litt, men ende opp med å sovne. Våkne plutselig  kl halv ni. ;) deilig egentlig.

Godt å slappe av... sett mæ opp og sett på tv`n. Titte litt på den før æ kommer på MEDISINEN!!! OOppss, den ligg fortsatt i bilen og den må ikke fryse... får på mæ klærne og går ut for å hente den. Godt og friskt ute. Går litt videre og inn på 7`eleven. Kjøpe mæ litt snop... godt å gå i en by med litt liv og som ikke e Narvik. Late som æ e kjent i området og ikke en ensom turist på gjennomreise. ;) Tusle tilbake på hotellet og sitt her nu. Sitt å skriv blogg... orke ikke å gå ut selv om æ e i en storby en lørdags kveld. Sikkert vært interessant og morsomt, men e sliten. Skal ta det med ro i kveld. Slappe av og se tv. Det kommer flere kvelder.... ;)

"To be continued..." ;)

Etappe 3 ble litt tyngre enn æ hadde trudd. Starta kl 08 fra Trondheim. Det va fint vær og alt gikk greit i starten. Mamma ringe og vi skravle om vær og vind. Plutselig sier GPS`n "Snu når det er mulig" Oppdager plutselig at æ har kjørt feil. Snur og kjøre der GPS`n sier æ skal kjøre. Begynner å stusse litt... GPS`n sier en vei, men både skilt og veinavn sier noe annet... Skal jo følge E6 til Oslo, ikke riksvei 3 til Elverum... Eller? Snur igjen og bestemme mæ for å følge skiltan og ikke GPS`n. ;) (det vise sæ i ettertid at forskjellen på de to veian var at E6 e gudbrandsdalen og Riksvei 3 e østerdalen. Så begge veien ende på samme plass. Den ene tar bare litt lengre tid enn den andre)

Kjøre et stykke til og kommer til Dovrefjell. Plutselig som skutt ut av himmelen, får æ en følelse at Andre e der. Ser han foran mæ og knekk fullstendig sammen... det svir i hjerte av savn... må stoppe, klare ikke å kjøre... det e knallsol, æ e på fjellet og savnet etter Andre føles så sterkt at æ holde på å tilte... han hadde likt sæ så godt her. Han va et friluftsmenneske til de grader... det hadde vært så koz å feira påsken på dovrefjell sammen med han. Spent på oss skian og gått til en litt øde plass og grilla pølser og bare koza oss... starte musikken i bilen, skrur opp lyden så det nesten jome i fjellan... spille sangen min til han... sangen æ fikk spilt i begravelsen hannes. "I`ll see you again"  For det vil æ. Æ vil se han igjen... bare ikke ennu. Klare å roe mæ ned og sett mæ inn i bilen igjen. Må komme mæ videre.)
Kjøre sørover igjen. Føle mæ litt bedre. Vet at Andre e her og passe på mæ. Han vil alltid være i hjertet mitt og så nært han bare kan. Godt å tenke på.

Kommer til Oslo. Drar til Ivar`s kro på grønland. Pappa og Aud Elin e der på påskesammenkomst for gjester og musikere av Ivar`s. Det var levende musikk og koldtbord for alle gjester. Koselig. ;) Satt å tok en kaffe før æ bestemte mæ for å kjøre hjem til pappa. E sliten... har vært en lang tur selv om æ har brukt lang tid. Vanligvis, når æ og Andre har brukt å kjørt, har det tatt 1 dag. For mæ aleina har det tatt 3 daga... men æ har nu klart det. ;)

På vei til pappa e d ei LANG strekka med 70 sone. Pappa har sagt at æ må IKKE kjøre fortere enn 70 for det e ofte kontroller. Så æ satte cruisekontrollen på og holdt 70. Bak mæ var det tydeligvis en utålmodig sjel. Han lå bak hele veien, frem til ca 1 km før æ skulle svinge av veien, da kom han rusanes forbi. Og trur du faen mæ ikke at akkurat der sto..... ja hvem ellers enn politiet og hadde fartskontroll :D stygt å flire, men snakk om maks uflaks for han som kjørte forbi mæ. Der æ svingte av, der sto han og fikk bot. Trur ikke han gjør det flere gang. ;) Æ skal hvertfall aldri kjøre over 70 på den strekka. ;)

Kom mæ hjem til pappa og pakka ut av bilen. Har virkelig hatt "hastverk" da æ kjørte fra Narvik. Har jo glemt så sinnsykt mye. ;) jaja ikke noe å gjøre med det. Endelig fremme, og nu skal det slappes av... ;)

Minne om en ferietur til Danmark 2009

Sommeren 2009 var André og æ i bl.a. Danmark å ferierte. Pito var hos pappa i Oslo på "ferie", så vi var såkalt barnefri og kunne nyte turen fullt ut og bare kose oss. ;)
Vi starta med å ta danskebåten over fjorden. Huske ikke helt hvor vi endte opp i Danmark, men tror det var Fredrikshavn eller Hirtshals. :) Vi kosa oss kjempemasse på båten. Vi og "gamlingan". ;) Det va veldig mye gamle folk ombord, men det gjorde ingenting. Vi va jo i lag og vi kosa oss.

Da vi kom til Danmark kjørte vi til de typiske turiststedan. Legoland, Randers Regnskog, Norsjøens Oceanarium, Løveparken og Tivoli i København. Vi lekte rett og slett turista for alt det e verdt. ;) Med kamera rundt halsen og stor entusiasme på alt vi gjorde. :) I legoland så vi de vanlige attraksjonan. André fikk sæ en "date" med et kvinnfolk som sikkert 1 million andre også har hatt. ;)

På "date" med ei ny dame

Og vi fant oss ett slott og et rundtbord å spise middag ved. Følte oss virkelig hjemme der. Skikkelig vikingmiddag. (men vi hadde finere lysekrone) :D

Vi har finere lysekrone hjemme. ;)

God mat

Kul restaurant

I Randers Regnskog var det KLAMT. En merkelig lukt og atmosfære. Artig å ha opplevd en sånn greie. Det var som å være i Regnskogen trur æ. ;) Har jo aldri vært der, men det e hvertfall det æ innbille mæ. Det var laga i noen svære kuppla med forskjellige "steda" i regnskogen, så man gikk liksom gjennom hele regnskogen og fikk se de forskjellige dyran, kjenne de forskjellige luktene og se de forskjellige planter/blomster m.m. Det var kun et fåtall av dyran som var bura inne, så der gikk man med forsiktighet. Morsom opplevelse. :)

"Og her henger jeg og koser meg"

Man måtte se OPP på mange måta. ;)

Matstasjon for dyran

Heldigvis var noen dyr bura inne.

I Nordsjøens Osceanarium va det også morsomt. Det e en plass de har samla bortimot alt som finns i havet. ;) Tok ikke så mye bilda der, men interessant var det. ;)

Fine farga på fisken

Titt tei

"BLUBB BLUBB BLUBB"

I løveparken ble vi mest fasinert av ulvan. Herrgud for noen fine dyr. Hadde vært gøy å se hvordan Pito hadde reagert på de. :D De hadde vel tenkt middag hadde de sett han. ;) Siden mange av dyrene går løs i Løveparken måtte vi også der gå med forsiktighet. Spesielt apene var nysgjerrige og æ trur den ene forelska sæ i André for han fikk sæ en klapp på baken av den. ;) Både æ og André elske dyr, så vi tilbringte mange tima inne på Givskud Zoo også kalt Løveparken. Og ikke minst tok vi mange fine bilda.

Nydelige dyr

Dyran har skjønt det!!! 

Vi filma mye også. 

ENORME dyr. Litt mindre skummel når de lå nede. 

Tar sæ en velfortjent hvil. 

De kom veldig nært til tider. ;)

YO

Se forskjellen på størrelsen. ;)

Alle småapene sprang fritt

Kunne trengt litt antirynkekrem...

Trøtte løve. Det va veldig varmt den dagen. ;)

Majestetiske dyr

Tivoli i København var desverre en skuffelse, for det her var i slutten av august så de hadde stengt veldig mye pga vedlikehold. Skjønte ikke helt hvorfor, men det var ikke noe vi kunne gjøre noe med. ;) Derimot fikk vi oss en ganske latterlig opplevelse da vi skulle ta inn på hotellet. :D Vi kjørte jo rundt med Hyundai Terracanen og hadde GPS med oss. Det va æ som kjørte siden André brukte å kjøre hele veien fra Narvik ned til Oslo, så tok æ alt nedenfor Oslo. ;) Vi fant et hotell som va greit. Fikk beskjed om at vi kunne kjøre ned i kjelleren og parkere bilen. Vi takka og gikk ut i bilen. Inngangen var rett ned under hotellet via den trafikkerte gata. Ala innkjørselen til storsenteret i Narvik. ;) Æ svingte av og begynte nedkjøringa til garasjen. Kommer ned til bommen og der står det "Maks højde 2.40" Og vi tenkte, "det går bra, bilen e jo bare ca 2 meter." Så vi betalte innkjøring og bommen åpna sæ....  MEN..... det vi ikke hadde tenkt på va at vi hadde lånt en takboks av broren til André. ;) Så vi hadde et problem. Ikke kunne vi rygge og ikke kunne vi ta av boksen der vi sto. Så enden på visa var at André måtte stå på brettet som går rundt bilen og dirigere mæ rundt i garasjen der det var høyest. :D Trur vi hadde klaring på kanskje 5 cm hele veien. Spesielt trangt var det der det hang skilt ned, så vi måtte kjøre sikk sakk rundt alle skiltan. Trur det så rimelig snålt ut. hahaha. Da var vi skikkelige turista på tur!!! Det ble en uforglemmelig avslutning på en kjempefin Dansketur. ;)