6 måneder...

Da var det gått 6 måneder. Helt sykt å tenke på. Hvor i alle daga har tida blitt av? Det føles fortsatt som om det skjedde i går... Hodet mitt sier "det e så lenge siden æ så han", men hjertet mitt sier "det kjennes ut som om det skjedde i går".

Hadde en ekkel deja vu da æ dro fra jobb... det var den 24 . det va onsdag og æ hadde tidligvakt... nøyaktig sånn som det var da det skjedde... men forskjellen var at æ dro ikke hjem til Andrè og hundan, æ dro hjem til kun Pito...

Hadde laga en krans til grava som æ dro hjem å henta. Tok med mæ den og Pito og dro rett ut til grava hans. Kjørte ut sånn at æ nådde å være der ute kl 12.10. Det va klokkeslettet æ kom hjem å fant Andrè, så nu har det blitt liksom en viktig tid.

Rart hvordan slike ting kan påvirke psyken, hjertet og resten av kroppen. Blir på en måte urolig i kroppen og får nesten dårlig samvittighet hvis æ ikke e på grava på onsdagan kl 12.10... Sier unnskyld hvis æ blir forsinka... Sier unnskyld til et bilde av Andrè... E æ rar? E d normalt? Har aldri vært i nærheten eller hørt om noen som har mista noen som har vært så nær og kjær for de, som Andrè var for mæ, så vet liksom ikke hva som e en "naturlig" måte å reagere på... Trur æ må bare la tida gå og ikke tenke på det så mye. Mene ikke Andrè, men hvordan æ skal reagere. Det blir vel mer og mer naturlig etterhvert som tida går.

Har vurdert å gå til psykolog også. Det kan jo være at d kan hjelpe...

En anna ting som e litt rart. Nesten hver gang æ skriv her, har æ kraftig hodepine... Akkurat som om det lette på hodepina når æ skriv ned tankan mine... Kanskje æ e litt rar.. ;) Det e kanskje det som kalles "å lette på trykket"

Hadde en minnestund i går med familien til Andre og mamma. Det va koz. Hadde laga en video med bilda og musikk av Andre som alle fikk. De fikk egentlig en DVD til jul, men av en eller anna grunn var samtlige hakk i... ennu en merkelig greie. Kopierte akkurat samme videoen (bare bytta ut 2 bilda) og nu var alle 5 DVD`an helt fin. Andre ville kanskje ikke ha med de bildan æ bytta ut, så derfor ødela han alle dvd`an til jul. ;) Hadde laga yndlingskaka til André. Ei tårte med tunfisk. ;) Han elska virkelig den kaka... Måtte bestandig ha igjen litt ekstra så han fikk ei skive den dagen æ laga den. Bør bestandig lages et par daga i forveien før den skal serveres. :)

Var redd det skulle bli en veldig trist minnestund, men det gikk veldig bra. :) Prata om alt mulig, om bildan på videoen, om hundan og masse anna. :)

Rart å se at livet går videre, men samtidig litt godt. Vet Andrè ville blitt sur på mæ hvis æ hadde stått helt stille. Huske jo da æ va sykemeldt over en lengre periode og satt bare inne ved PC`en, da dro han opp på Clas Ohlson, kjøpte en gresstrimmer som æ kunne håndtere og sendte mæ ut i hagen. ;) Spilte ingen rolle hva æ klipte, bare æ var ute i frisk luft. ;) Han tenkte så ofte på mæ og at æ skulle ha det bra. Han var virkelig den beste... Plukka mæ opp da æ va lengst nede og fikk mæ til å leve... Prøve fortvilt å gjøre det på egenhånd nu...

Savne han veldig.... ♥

http://www.youtube.com/watch?v=9mFFzCJNUS4

Hvem prøve æ egentlig å lure???

Var på grava en tur i dag. Fjerna blomster som var visna og la nye på. Skal være fint på grava til André! Føles fortsatt veldig rart. At kroppen hannes ligg der nede... under all jorda. At æ ALDRI mer kommer til å se han. Uansett hva æ gjør... hvor mye æ gråter, hyler, skriker, forbanner verden og alt og alle så kommer han ALDRI mer igjen. Det er fysisk umulig... :'( Vil så gjerne se han igjen... bare 1 gang til... please?

Vet det ikke nytter, men klarer ikke å la være å be, be til en æ egentlig ikke trur på. Gjør alt i min makt for å overleve det her...

Dro på butikken etter æ hadde vært på grava... Møtte en kompis av mæ og André. Prata litt løst og fast om diverse... Livet går videre... Etter ei kort stund kom ei felles venninne. Kompisen dro og æ og ho ble stående å prate litt. Ho spør om det går bra... Svarer ho, joda det går vel greit. En dag av gangen... Tar ikke lang tid før tåran kommer... Hvem prøve æ egentlig å lure? Det går jo ikke bra. Har det fortsatt helt jævli. Savne André bare mer og mer...

Har begynt å jobbe igjen. Min første arbeidsdag etter André ble tatt fra mæ. Det va tøft! Tåran trilla når æ tok på mæ arbeidsklærne... Det var de klærne æ hadde på mæ da æ fant André liggende død i sofaen vår.... Kommer opp på jobb. Begynner å sette ut varer. Må ta mæ sjøl i å ikke tenke "den kunne André ha hatt bruk for" André kommer aldri til å få bruk for noe som helst mer... Ser ut som en panda når æ e ferdig på jobb... Trur ikke æ skal ha på mæ mascara i morra...

Båten...

Gikk tur i dag med Pito. Gikk en tur ned på moloen. Tok en titt etter båten min... Hva skal æ gjøre med den?? En stor båt på 26 fot.... Æ vet ikke om æ tør dra ut med den aleina. Det va jo bestandig mæ og André som dro ut på tur. Fisketur... Helgetur... eller bare en kosetur.. Når æ kjørte ut av moloen, var bestandig André der og hjalp mæ med å manøvrere båten sånn at det ble lettere for mæ å komme inn og ut av plassen vårres. Han sto på brygga og "snudde" båten før han hoppa ombord. Var liksom en fast måte for oss å gjøre det på. Æ kjørte ut og han kjørte den inn igjen...

Og hvis noe var galt, uansett hva, fikset André det der og da. Nu e æ aleina... Hva hvis æ drar ut og det skjer noe? Hva gjør æ da? Æ kan ikke fikse båtmotorer...! Og hvertfall ikke midtfjors aleina. Ikke har æ noen som kan komme å hente mæ hvis æ ikke kommer mæ på land igjen. Hvem skal æ ringe? Politiet? De har jo ikke engang båt her i Narvik...

Men æ har jo bestandig likt å ha båt. Likt sjølivet. Kunne dra ut å fiske eller bare slappe av og høre bølgan slå svakt mot ripa. Ligge og vugge ute midt på havet, i sola, med kanskje ett glass hvitvin og litt reker. Og fiska, ikke minst. Synes det e så gøy. Kjenne at det nappe... kjenne tyngden av en stor sei... eller kanskje en monster-torsk. ;) Har jo t.o.m. fått "hai" her i Narvik.
Blir å savne det hvis æ selg båten... Men hva skal æ gjøre med den? Hvis æ ikke kan dra ut å kose mæ i den, e den bare en påminnelse på alle de fine turan til mæ og André. Hvor mye æ savne André... Hvor smertefullt d e at André ikke e mer... Savne livet mitt... :'(

Skrive bok.....

Etter at æ starta med den her blogg-skrivinga e d mange som har sagt at æ bør skrive ei bok... Ei bok om alt det jævlige æ har vært igjennom. All sorg og smerta som har slitt i mæ den siste tida... Vet ikke hvordan man skriv bøker, ikke les æ bøker heller. ;) Har lest ei bok i hele mitt liv, hvis man skal se bort fra Donald pocket (som æ trur man skal) :) Har aldri vært interessert i bøker og sitte å lese. Klare ikke å fokusere så lenge. Har god tålmodighet, men ikke til lesing. ;)

Så nu e jo spørsmålet, skal æ skrive bok? Hvem ville evt ha lest den? Hvordan skal æ skrive den her boka?
Søskenbarnet mitt mista mamma`en sin (tanta mi) bare 5 uker etter at André ble tatt fra mæ og ho har også tenkt tanken på å skrive ei bok. Lurte litt på om vi skulle skrive ilag... Ho om hvordan det e å miste en mor til kreft og æ om å miste en mann og om MS sykdommen. Kunne sikkert ha skrevet flere romaner, men hvem i alle daga hadde hatt lyst til å lese det? :) Og ikke kan æ skrive heller. (fikk 2 i norsk på skola) hehe. Like ikke å skrive bokmål, det blir liksom ikke mæ. Kan æ skrive ei hel bok på mi dialekt? Blir den "oversatt" til bokmål da? hehehe. :D Huff nei, det ville blitt helt tragisk. ;)

Kopierte alle bildene mine over på en ekstern harddisk og ga til mamma for sikker oppbevaring. Hvis æ ser på bildan fra mi og André si tid i lag, kunne æ ha skrevet sikkert utallige bøker. Så mange minna og historia. ;)
(Hadde 39 000 bilda i bildemappa mi, så kan nok bli nok matriale til ei bok eller to..... ;) )

E så glad for at æ elske å ta bilda, lettere å huske alle minnene da... :)

Han e med mæ...

Et (i mine øyne) bevis på at André e med mæ....
Satt på toget fra Bergen nu i påska. Hadde ikke internett-tilgang på toget, så begynte å bla gjennom bildene æ har på nettbrettet mitt. Kika på alle bildan av André, fra da han døde, begravelsen og fra kirkegården.... Så mange bilda, så mange minna... Satt å svelgte og svelgte, kunne ikke begynne å gråte der... Ikke med alle de menneskene som var på toget sammen med mæ... Kjente øyan fylte sæ opp, snur mæ og ser ut av vinduet... Kjenne plutselig lukta av aftershaven din André, snur mæ fort tilbake, men det e ikke noen som har gått forbi eller noen mannfolk som ikke har sotte der de siste timene... Titter opp og der kommer ei fjær (av alle ting) fallende ned og rett på brystet mitt, ved hjertet mitt.... Snur mæ tilbake og trekker litt på smilebåndet... Han e med mæ.... <3

Påsken 2013

Ja, da var påsken over. Påsken 2013. Har vært en uvanlig påske. Hvis dokker har lest foregående blogg om "Min første langtur aleina", så står der der at æ endte med å kjøre sørover fredagen før påske. Fikk liksom NOK. Nok av alt egentlig. Ville få litt luft og avbrekk fra Narvik og alt som har skjedd. Nu sitt æ i Oslo. Det e 2.april og påsken e over. Har vært i Bergen hos Espen (mitt søskenbarn) fra skjærtorsdag til 2.påskedag. Tok toget fra Oslo på torsdag og kom tilbake i går. Har vært godt å være borte fra alt og sett nye ting. Alt æ har sett og opplevd har æ aldri vært borti før. ;) Det har vært interessant. ;)

Kom til Bergen på torsdags kveld. Der møtte Espen mæ på togstasjonen. Hoppa inn i en taxi med en taxisjåfør som tydeligvis ikke hadde blitt "tiltalt" av en nordlending før. ;) Rett etter vi hadde hoppa inn, stoppa han opp ved siden av en bil med en fra sannsynligvis samme land. Skravla noe uforståelig på et "uggabugga" språk. Sa til han "HEI, du stoppe ikke opp og prate med andre folk når du har passasjerer i bilen!!" Han unnskylder sæ og sier at han bare sa at han kom tilbake snart fordi det var egentlig en han skulle møte. Sier til han at æ like ikke at taxisjåførene snakker somalisk til andre når æ e i bilen, vet jo ikke hva de sier jo.... Han blir litt sjokka og sier ja det var somalisk og om æ skjønte det... sa ja, selv om æ ikke gjør det. ;)

Fredagen ble brukt til avslapping. Gikk en tur på Torgallmenningen i Bergen i sola og koste oss. Spiste en Subway og drakk en latte. Kvelden brukte vi til film-titting. ;)

Lørdagen var det bytur. Gikk litt rundt i butikka på dagen og kjøpte oss litt drikke til kvelden. Kvelden kom og det kom besøk. Hilde, Christian og Nicole kom og tok litt drikke sammen med oss. Vi endte opp på en uteplass som heter Metro. Helt grei plass egentlig. Fikk mæ en liten knekk på slutten av kvelden og hadde mæ en veldig god samtale med Hilde. Ei god jente det der. ;) Ho hjalp mæ mye... Fikk selskap av Nicole på natta. Bodde visst et stykke utfor byen, så ble for langt å dra hjem på natta. Artig jente det også. :)

Søndagen var det Akvariumet i Bergen som sto for tur. Una (dama til Espen) kom hjem på formiddagen, så ho ble med oss. Har alltid likt plasser hvor man kan se dyr, fugl og fisk, så det var en koz tur. Litt lite å se på så det var en skuffelse, men ellers helt greit. ;) Va liksom ikke så interessant å se torsk, sei, hyse, lyr o.s.v. Har liksom sett de rimelig mange ganga før og mye større og imponerende enn hva som var i de vanntankan. ;) Men å se sjøløver, seler, slanger og alligatorer e bestandig artig. ;) Tusla hjem etter ganske kort tid. Da vi kom hjem begynte desverre smertan. Et lavtrykk hadde smygt sæ inn over Bergen, det begynte å snø og kroppen begynte å verke. Merkelig hvordan de to tingan heng sammen.... Slappa av resten av kvelden med film på tv. ;)

Mandagen kom og hjemreisetid. Toget gikk kl 16, så det ble tid til litt mat og en kaffe i sentrum av Bergen sammen med Espen. Kjempekoz. Har virkelig hatt ei koz påske. Fått andre ting å tenke på og sett nye ting og blitt kjent med nye folk. :) Trengte det virkelig!!

I dag e det tirsdag og æ har tenkt å bevege mæ nordover på torsdagen. Det har vært et forrykende vær nordpå hele påska, så æ e glad æ kjørte sørover da æ gjorde det. ;) Æ har hatt ei påske med BARE sol fra (nesten) skyfri himmel hver dag. Det var en dag som hadde bittelitt snøvær, men det forsvant like fort som det kom. I Bergen hadde det ikke vært så fint i påska på 30 år.... Det sier jo litt. ;) I nordnorge har det visst kommet nesten 1 1/2 meter snø de siste dagene.. huff! Så hvis været tilsier det, så bevege æ mæ nordover igjen på torsdag. Har sjekka værmeldinga og den sier fint vær på torsdag opp til Trondheim. Og bedre og bedre vær opp til Narvik fredag og lørdag. ;) Så da håpe æ at finværet følge mæ oppover. :)

Hjem til Pitogullet mitt som har vært på påskeferie i Håkvikdalen sammen med Bente, Karl og Ayla. ;) Glede mæ til det! <3