Min første langtur aleina.

Fredag 22.mars våkna æ på morran og hadde rett og slett fått nok. Følte æ måtte bort. Bort fra livet mitt... Ringte rundt og fikk sjekka litt... Pito kunne dra på påskeferie til håkvikdalen sammen med Bente, Karl og Ayla ;) Det blir godt for han... Kl 12.45 va æ på vei ut av byen. Hadde kasta nå klær og greier i bilen og bare kjørt av gårde. ;) Dro innom grava til Andre og ga han et kyss og nye roser. Ønska han god påske og kjørte videre.

Stoppa på innhavet og traff tante Gerd-Helen, Morten og Pia. Skravla litt med de og kjørte videre igjen. Endte opp første kvelden i Mo i Rana. Tok inn på Rica Meyergården og fikk et helt greit rom. Rart å ha enkeltrom, men det nu greit. Fant ut i 23 tida at æ måtte ut å sjekke forholdan i den her byen æ hadde kommet til.

Dro på en plass som hete Koks. Kjøpte mæ en drink og satte mæ ned. Det va ikke lenge før et par gutta kom å satte sæ tvers over mæ ved bordet. De hilsa og spurte om æ va aleina der. Måtte jo svare ja til det og de spør hvorfor? Æ svare hvorfor ikke??? De blir visste litt paff for de ser bare på  hverandre. Etter ei lita stund begynne han ene og fortelle hvor han naska i en butikk i ballangen for faren hans hadde bodd der. Han va rimelig full, så å sitte å høre på han fortelle var dritkjedelig. Da han va halvveis i fortellinga si (røvlinga si), ser æ på han og sir: du det der va fullstendig uinteressant for mæ å sitte å høre på.... Kompisen han ser på mæ med knall runde øyne og begynne å flire. Bryt ut av sæ: DU E RÅ! Æ svare han med å si: nei, æ e bare ærlig. Tok ikke lang tid før de snøfla sæ videre.

Deretter kommer det en type som æ blir sittende å skravle litt med. Han hete Kjell og jobb i helsevesenet. Prate om alt egentlig. Om hva æ går igjennom og hva som har skjedd den siste tida. Han vise sæ å være veldig enkel å prate med. Kanskje fordi æ vet æ aldri blir å se han igjen... ;) Mens vi sitt å prate, kommer en type bort. Han spør om han kan få lov å kidnappe mæ bort til en fest borti gata. Takke pent nei, men må jo innrømme at det e første gang æ har blitt spurt om noen kan kidnappe mæ. ;)
Går tilbake til hotellet i halv to tida. Skal jo kjøre dagen etter, så å drekke sæ full e vel ikke så lurt.

Lørdagen starte med knallsol. Får mæ en frokost på hotellet før æ sett mæ i bilen og kjøre videre sør. Det e fine veia, tørt og stille. Skjønne ikke helt hvor den her påsketrafikken de på radioen snakke om e... ikke her hvertfall. Stoppe på Statoil Korgen. Må ha en kaffe før æ kjøre Korgentunnelen. Det e en tunnel som æ ikke like i det hele tatt. Over 8 kilometer gjennom et fjell. Heldigvis e det stort sett rett frem og ikke masse svinga. Tenk dæ, aleina og med klaustrofobi gjennom en LANG mørk tunnel. Bra det ikke va fartskontroll også, for trur æ nærma mæ 120 på slutten der. Får virkelig det man kalle "tunnelsyn"... en tanke som går igjennom hodet mitt når æ kjøre der... "FÅ MÆ UT HERFRA, FORTEST MULIG" ;)
Kommer nu ut tilslutt og ut til sola. Kjenne den har begynt å varme igjen. Godt å kjenne varmen, føle hvordan kroppen slappe mer av. Ting blir lysere av litt sol. På alle måta. ;)

Nærme mæ Namskogan. Det e glatt på veien. Kjøre rundt 50 i 80-sona. Men det gjør jo ingenting. Har jo ikke hastverk. Klare å lære mæ en stygg greie... ;) Hvordan åpne en pose Pops aleina og i fart? Jo du passe på å ha ei rett strekka foran dæ, har bilen i cruise-kontroll, sett knærne på rattet og åpne med begge hender`n. ;) Ikke så særlig lurt, men det funka. ;)

Rundt Steinkjer får æ plutselig et slag av Fatique. Blir dødssliten og har bare lyst å legge mæ. Finn ut at å kjøre lengre enn Trondheim i dag blir ikke aktuelt selv om klokka bare e 14. Får mamma til å sjekke hotell og ho finn et midt i byen til en god pris. ;) I halv fire tida kjøre æ inn i Trondheim by. Akkurat som alle andre storbya, e den nesten umulig å kjøre i. Enveiskjørte gate som snues når det passe klokkeslett og årstid. Ende nu med å kjøre rundt noen runda og prøve å overhøre GPS`n som fortvilt vil ha mæ til å "snu når det er mulig" ;) Kan ikke høre på den når man e i storby. Da må man kjøre etter skilt og magefølelse. :) Får nu tilslutt parkert og kommer mæ inn på hotellet. Står i resepsjonen og pga at æ føle mæ ikke helt bra, kommer æ på at æ har jo Honnørkort siden æ e ufør. :D Spør ho bak skranken om det har noe og si og vips har æ fått 10% på hotellrommet. ;) Æ må huske å bruke det der kortet. Spare jo penga jo. ;)

Går opp på rommet, sleng fra mæ tingan og går ut igjen. Æ må ha mæ mat... Tusle bort på Burger King. Kjøpe mæ en Big King og nuggets og tusle tilbake igjen. (Måtte stoppe innom Gina Trigot en liten tur også) ;) like den butikken... Kommer tilbake på hotellrommet. Spis maten min og begynne å fryse... Nå helt sinnsykt...  ringe resepsjonen. Får ordna ekstra dyne og pute. Skrur opp varmen og går i dusjen. Tar mæ en LANG varm dusj. Kjenne beinmargen min begynne å tine. ;) går å legg mæ under dyna.. skal bare holde varmen litt, men ende opp med å sovne. Våkne plutselig  kl halv ni. ;) deilig egentlig.

Godt å slappe av... sett mæ opp og sett på tv`n. Titte litt på den før æ kommer på MEDISINEN!!! OOppss, den ligg fortsatt i bilen og den må ikke fryse... får på mæ klærne og går ut for å hente den. Godt og friskt ute. Går litt videre og inn på 7`eleven. Kjøpe mæ litt snop... godt å gå i en by med litt liv og som ikke e Narvik. Late som æ e kjent i området og ikke en ensom turist på gjennomreise. ;) Tusle tilbake på hotellet og sitt her nu. Sitt å skriv blogg... orke ikke å gå ut selv om æ e i en storby en lørdags kveld. Sikkert vært interessant og morsomt, men e sliten. Skal ta det med ro i kveld. Slappe av og se tv. Det kommer flere kvelder.... ;)

"To be continued..." ;)

Etappe 3 ble litt tyngre enn æ hadde trudd. Starta kl 08 fra Trondheim. Det va fint vær og alt gikk greit i starten. Mamma ringe og vi skravle om vær og vind. Plutselig sier GPS`n "Snu når det er mulig" Oppdager plutselig at æ har kjørt feil. Snur og kjøre der GPS`n sier æ skal kjøre. Begynner å stusse litt... GPS`n sier en vei, men både skilt og veinavn sier noe annet... Skal jo følge E6 til Oslo, ikke riksvei 3 til Elverum... Eller? Snur igjen og bestemme mæ for å følge skiltan og ikke GPS`n. ;) (det vise sæ i ettertid at forskjellen på de to veian var at E6 e gudbrandsdalen og Riksvei 3 e østerdalen. Så begge veien ende på samme plass. Den ene tar bare litt lengre tid enn den andre)

Kjøre et stykke til og kommer til Dovrefjell. Plutselig som skutt ut av himmelen, får æ en følelse at Andre e der. Ser han foran mæ og knekk fullstendig sammen... det svir i hjerte av savn... må stoppe, klare ikke å kjøre... det e knallsol, æ e på fjellet og savnet etter Andre føles så sterkt at æ holde på å tilte... han hadde likt sæ så godt her. Han va et friluftsmenneske til de grader... det hadde vært så koz å feira påsken på dovrefjell sammen med han. Spent på oss skian og gått til en litt øde plass og grilla pølser og bare koza oss... starte musikken i bilen, skrur opp lyden så det nesten jome i fjellan... spille sangen min til han... sangen æ fikk spilt i begravelsen hannes. "I`ll see you again"  For det vil æ. Æ vil se han igjen... bare ikke ennu. Klare å roe mæ ned og sett mæ inn i bilen igjen. Må komme mæ videre.)
Kjøre sørover igjen. Føle mæ litt bedre. Vet at Andre e her og passe på mæ. Han vil alltid være i hjertet mitt og så nært han bare kan. Godt å tenke på.

Kommer til Oslo. Drar til Ivar`s kro på grønland. Pappa og Aud Elin e der på påskesammenkomst for gjester og musikere av Ivar`s. Det var levende musikk og koldtbord for alle gjester. Koselig. ;) Satt å tok en kaffe før æ bestemte mæ for å kjøre hjem til pappa. E sliten... har vært en lang tur selv om æ har brukt lang tid. Vanligvis, når æ og Andre har brukt å kjørt, har det tatt 1 dag. For mæ aleina har det tatt 3 daga... men æ har nu klart det. ;)

På vei til pappa e d ei LANG strekka med 70 sone. Pappa har sagt at æ må IKKE kjøre fortere enn 70 for det e ofte kontroller. Så æ satte cruisekontrollen på og holdt 70. Bak mæ var det tydeligvis en utålmodig sjel. Han lå bak hele veien, frem til ca 1 km før æ skulle svinge av veien, da kom han rusanes forbi. Og trur du faen mæ ikke at akkurat der sto..... ja hvem ellers enn politiet og hadde fartskontroll :D stygt å flire, men snakk om maks uflaks for han som kjørte forbi mæ. Der æ svingte av, der sto han og fikk bot. Trur ikke han gjør det flere gang. ;) Æ skal hvertfall aldri kjøre over 70 på den strekka. ;)

Kom mæ hjem til pappa og pakka ut av bilen. Har virkelig hatt "hastverk" da æ kjørte fra Narvik. Har jo glemt så sinnsykt mye. ;) jaja ikke noe å gjøre med det. Endelig fremme, og nu skal det slappes av... ;)

Minne om en ferietur til Danmark 2009

Sommeren 2009 var André og æ i bl.a. Danmark å ferierte. Pito var hos pappa i Oslo på "ferie", så vi var såkalt barnefri og kunne nyte turen fullt ut og bare kose oss. ;)
Vi starta med å ta danskebåten over fjorden. Huske ikke helt hvor vi endte opp i Danmark, men tror det var Fredrikshavn eller Hirtshals. :) Vi kosa oss kjempemasse på båten. Vi og "gamlingan". ;) Det va veldig mye gamle folk ombord, men det gjorde ingenting. Vi va jo i lag og vi kosa oss.

Da vi kom til Danmark kjørte vi til de typiske turiststedan. Legoland, Randers Regnskog, Norsjøens Oceanarium, Løveparken og Tivoli i København. Vi lekte rett og slett turista for alt det e verdt. ;) Med kamera rundt halsen og stor entusiasme på alt vi gjorde. :) I legoland så vi de vanlige attraksjonan. André fikk sæ en "date" med et kvinnfolk som sikkert 1 million andre også har hatt. ;)

På "date" med ei ny dame

Og vi fant oss ett slott og et rundtbord å spise middag ved. Følte oss virkelig hjemme der. Skikkelig vikingmiddag. (men vi hadde finere lysekrone) :D

Vi har finere lysekrone hjemme. ;)

God mat

Kul restaurant

I Randers Regnskog var det KLAMT. En merkelig lukt og atmosfære. Artig å ha opplevd en sånn greie. Det var som å være i Regnskogen trur æ. ;) Har jo aldri vært der, men det e hvertfall det æ innbille mæ. Det var laga i noen svære kuppla med forskjellige "steda" i regnskogen, så man gikk liksom gjennom hele regnskogen og fikk se de forskjellige dyran, kjenne de forskjellige luktene og se de forskjellige planter/blomster m.m. Det var kun et fåtall av dyran som var bura inne, så der gikk man med forsiktighet. Morsom opplevelse. :)

"Og her henger jeg og koser meg"

Man måtte se OPP på mange måta. ;)

Matstasjon for dyran

Heldigvis var noen dyr bura inne.

I Nordsjøens Osceanarium va det også morsomt. Det e en plass de har samla bortimot alt som finns i havet. ;) Tok ikke så mye bilda der, men interessant var det. ;)

Fine farga på fisken

Titt tei

"BLUBB BLUBB BLUBB"

I løveparken ble vi mest fasinert av ulvan. Herrgud for noen fine dyr. Hadde vært gøy å se hvordan Pito hadde reagert på de. :D De hadde vel tenkt middag hadde de sett han. ;) Siden mange av dyrene går løs i Løveparken måtte vi også der gå med forsiktighet. Spesielt apene var nysgjerrige og æ trur den ene forelska sæ i André for han fikk sæ en klapp på baken av den. ;) Både æ og André elske dyr, så vi tilbringte mange tima inne på Givskud Zoo også kalt Løveparken. Og ikke minst tok vi mange fine bilda.

Nydelige dyr

Dyran har skjønt det!!! 

Vi filma mye også. 

ENORME dyr. Litt mindre skummel når de lå nede. 

Tar sæ en velfortjent hvil. 

De kom veldig nært til tider. ;)

YO

Se forskjellen på størrelsen. ;)

Alle småapene sprang fritt

Kunne trengt litt antirynkekrem...

Trøtte løve. Det va veldig varmt den dagen. ;)

Majestetiske dyr

Tivoli i København var desverre en skuffelse, for det her var i slutten av august så de hadde stengt veldig mye pga vedlikehold. Skjønte ikke helt hvorfor, men det var ikke noe vi kunne gjøre noe med. ;) Derimot fikk vi oss en ganske latterlig opplevelse da vi skulle ta inn på hotellet. :D Vi kjørte jo rundt med Hyundai Terracanen og hadde GPS med oss. Det va æ som kjørte siden André brukte å kjøre hele veien fra Narvik ned til Oslo, så tok æ alt nedenfor Oslo. ;) Vi fant et hotell som va greit. Fikk beskjed om at vi kunne kjøre ned i kjelleren og parkere bilen. Vi takka og gikk ut i bilen. Inngangen var rett ned under hotellet via den trafikkerte gata. Ala innkjørselen til storsenteret i Narvik. ;) Æ svingte av og begynte nedkjøringa til garasjen. Kommer ned til bommen og der står det "Maks højde 2.40" Og vi tenkte, "det går bra, bilen e jo bare ca 2 meter." Så vi betalte innkjøring og bommen åpna sæ....  MEN..... det vi ikke hadde tenkt på va at vi hadde lånt en takboks av broren til André. ;) Så vi hadde et problem. Ikke kunne vi rygge og ikke kunne vi ta av boksen der vi sto. Så enden på visa var at André måtte stå på brettet som går rundt bilen og dirigere mæ rundt i garasjen der det var høyest. :D Trur vi hadde klaring på kanskje 5 cm hele veien. Spesielt trangt var det der det hang skilt ned, så vi måtte kjøre sikk sakk rundt alle skiltan. Trur det så rimelig snålt ut. hahaha. Da var vi skikkelige turista på tur!!! Det ble en uforglemmelig avslutning på en kjempefin Dansketur. ;)

Vanskelig å forstå...

Sitt her i mi nye leilighet... var ute i går, så har ikke gjort noe spesielt i dag. Med andre ord, æ har hatt GOD tid til å tenke... På alt som har skjedd, på hva som kommer til å skje, hva æ skal gjøre videre i livet og aller mest på om det her virkelig HAR skjedd...? Hver gang den tanken slår mæ, at det her e ikke sant, ser æ Andre for mæ Ligganes i sofaen sånn som æ fant han den verste dagen i mitt liv... Prøve å gå videre, for uansett hva æ gjør så får æ jo han aldri tilbake. Men noen tima i løpet av dagen klare æ bare ikke å slutte å tenke på han...

For første gang i livet mitt grue æ mæ til sommeren. Vet ikke hva æ skal gjøre til sommeren. Vil ha tilbake det æ har hatt de siste 7 årene, men vet det ikke går... alle mine tanka går tilbake til alt det vi har gjort. Alt det morsomme, tragikomiske og kiipe. Alle feriene vi har hatt. Hverdagen. Ting vi tok for gitt... Satt å så på Extreme Makeover på TV3 i sted og da slo tanken mæ... i det siste har æ spurt om ikke Andre ville se det lamme mæ... I dag hadde æ lyst å spørre, men det e for seint...

Ikke ta ting for gitt. Ikke tenk at "æ tar det i morra" eller "æ skal vente med å gjøre det/si det" osv. Gjør det NU! Si det NU! Ikke vent. Det kan desverre være sånn at "seinar" ikke kommer. En ting æ skulle ønske æ hadde gjort var å si at æ elske han. Æ sa det vi bestandig sa... Gla i dæ. Æ var mer enn bare gla i han, han betydde alt for mæ og nu e d for seint å si det. Nu sir æ det til et bilde enten her hjemme eller til et som heng på et kors på kirkegården... Det føles ikke rett og det e veldig uvirkelig... Har bestandig hatt respekt for de døde og har tenkt slik at når noen av "mine" gikk bort, så skulle æ ta vare på grava og holde den fin og ryddig. Men æ hadde aldri trudd at den første av "mine" som gikk bort var min elskede. Min mann...  At æ skulle bli enke som 35 åring...

Går til grava hans hver uke. Hver onsdag klokka 12.10 drar æ ut og fortelle et bilde på et kors at æ elske han. Det gjør mæ bedre trur æ. Kanskje vanskelig å forstå for andre enn mæ, men æ må liksom. Får mæ til å innse hva som har skjedd og at æ må gå videre. Ta en dag av gangen og sakte men sikkert får livet mitt på rett kjøl.

Kommer til å få mange "for første gang", men må komme mæ igjennom det. Det skjer jo bare 1 gang, så det skal gå. Påsken, bursdager, sommerferie og fester. Har jo allerede vært igjennom noen "for første gangs" tider sånn som første helg, måned, jul, nyttår, leilighet og fest... det har jo gått. Har vært beintungt, men æ sitt nu her fortsatt. Aleine, men i livet. " å leve og å eksistere e 2 forskjellige ting" har æ sagt og det e noe i det. Æ fant ut her om dagen at æ har et kjedelig liv nu. Æ eksistere, æ leve ikke... æ må la det være sånn frem til æ kommer mæ videre. Vet ikke når og hvordan, men så lenge æ eksistere så e d håp...

1 uke e gått

Ja da har det gått 1 uke siden æ flytta inn i ny leilighet. Fortsatt veldig merkelig og kommer nok til å være det LENGE... har fått inn alle tingan og va å starta med vaskinga av huset sammen med mamma i formiddag. Klarte ikke å ta alt pga helsa skrante, men tar resten på søndag eller nå. ;) E så heldig at æ har ei mamma som virkelig har hjulpe mæ og støtta mæ når det har vært som værst. E så glad i ho og kan ikke få sagt det nok. MAMMA, DU BETYR ALT FOR MÆ. SOM Æ SKREIV I MORSDAGSGAVEN DIN; DU FORTJENE HELE VERDEN! Bare synd æ ikke kan gi dæ den....

Nu sitt æ hjemme(!) hos MÆ sjøl og tar mæ en baileys og surfe på pc`n. Hadde mæ en liten tenkepause i sted mens æ vaska vindu og kom til den skremmende konklusjonen at æ har et kjedelig liv... Nu når æ e aleine og ikke har noen å være sammen med, så vet æ ikke hva æ skal gjøre... Snart e det Vinterfestuka, men hvem skal æ ha det gøy med? Oppleve ting med? Kle mæ ut sammen med? Det e så mye som kommer fremover hvor æ skulle ønske æ hadde André og gjøre det med. 

Får ikke tilbake alt det gode vi hadde og alt det morsomme vi fant på sammen... Kommer til å savne det veldig... 

Bare det å spørre han om hva æ skal gjøre nu... Har et lite dilemma for øyeblikket... med jobb, økonomi og helse... Hodet sir èn ting, psyken sir èn ting, kroppen sir èn ting, helsa sir noe helt annet... Blir dratt i alle retninge og vet ærlig talt ikke hva æ skal gjøre.. Var å prata med NAV i dag, men ble ikke noe klokere. Fikk beskjed om å ta kontakt igjen når Æ vet hva æ vil gjøre... Hadde vært så mye enklere hvis æ kunne ha spurt André om hva han synes...

Slit mye for tida. Ikke bare fysisk, med veldig mye psykisk. Tenke og uroe mæ for alt. Prøve å ikke tenke så altfor mye på André når æ e ute blant folk for da begynne æ bare å grine... Grein nu på NAV kontoret i sted da æ skulle fortelle hvorfor æ e sykemeldt... Klare fortsatt ikke å prate om han uten å grine... Lure på hvor lang tid det blir å ta før æ klare å holde maska...?

Skal ut med Hege i morra. ;) Det skal bli morsomt. :) Back to the old days. ;) Mi beste venninne fra æ var 10-11 år. Merkelig det der, men uansett hvor lenge sida det e vi har prata sammen, så finn vi tonen umiddelbart med en gang. :) En god følelse og ha ei sånn venninne. ;) Skal prøve å ta vare på vennan mine mer heretter og ikke bli helt oppslukt i mannfolket æ evt får mæ seinar i livet. (forhåpentligvis blir æ ikke aleine resten av livet) ;) Kanskje æ blir ei gammel kjerring med en flokk hunda i stedefor. :D Ikke "kattedama borti gata", men "bikkjedama...". ;) Har lyst å starte dagmamma firma, for hunda... Men tok kontakt med mattilsynet og de skulle jo nesten ha veterinærutdannelse på de som passe andre sine hunda.. Helt sykt! Har hatt dyr hele livet og får ikke lov til å passe noen andres hund fra 8 til 16 uten å ha dyre-utdannelse.... men å passe unga e ikke noe problem for ufaglærte... ??? Skjønne det ikke. men men..

Nei, nu gidd æ ikke skrive mer. SEE YA!! ;)