Det e så rart...

Nu nærme det sæ flytting. Det e 1.februar i dag og bare 1 måned til min første dag i ny leilighet. Kommer til å bli så rart... Har bodd her nu i nøyaktig 7 år... Vi flytta inn i slutten av februar 2006 og nu fløtte æ ut i slutten av februar 2013... aleina... Ikke fordi det e slutt eller nå, men fordi André ikke finns mer.. Det e så rart å tenke på det... Og gjøre det... Kjenne på følelsen av å være aleina igjen e rart. Ingenting som føles rett!

Det va en fotograf her i dag og skulle ta salgsbilda. Har holdt på å rydda i flere daga for at det skulle se normalt ut her. Har jo holdt på å flytte i eske og bært ned i kjelleren på huset mitt, så alt har liksom stått utover gulvan de siste uken. Og nu måtte det plutselig være ryddig og rent... Mamma kom ned og hjalp mæ i går. Vi holdt på til nesten halv ti på kvelden med å få leiligheta til å se fint ut. Greit nok, det e ikke æ som skal selge siden foreldran til André arva alt, men æ vil likevel at Andrés verk skal se best mulig ut. Han bygga jo opp det her huset. (med litt småhjelp fra mæ.) ;)

Var redd æ måtte fjerne alt vi hadde her av private ting, men fotografen likte hvordan vi har det, så trengte ikke å fjerne noe som helst. T.o.m. sverdan som heng på veggen fikk være med på bildene. ;) Han syntes rommet som de heng på va kult. ;) Det siste André og æ bygga sammen va det rommet. I februar (!) i fjor. (Når æ tenke tilbake har det skjedd mye rundt februar måned de forskjellige årene....) Det rommet ble laga etter et ønske fra André. Han hadde bestandig ønska et rom som va en slags "gammeldags engelsk stil med litt viking og middelalderpreg", så da ble det det. ;) Vi ble veldig fornøyd med rommet, så det blir vanskelig å flytte fra... MANGE minna der...

Når bildan kommer på prospektet for hussalget, så skal æ høre med megleren om æ kan få kopia. ;) Det va jo tross alt en profesjonell fotograf som va her, så da får æ kanskje noen veldig bra bilda å kunne ha som minna.

Det kjennes så merkelig.. å vite at André kommer aldri hjem noe mer.. han kommer aldri til å ringe mæ eller legge igjen en lapp... Det e så rart... Klare ikke helt å forsone mæ med tanken... Har bare mest lyst å gråte hele tida, men da blir æ nok å forgå, så det kan æ ikke... E på kirkegården hver onsdag... Må liksom være der... Klokka 12.10 hver onsdag... det var tida for når æ fant han død i sofaen... Føle at hvis æ ikke e der når klokka slage 12.10 på onsdager, så kommer æ til å klikke. Blir helt stressa hvis æ får dårlig tid... Føle at æ MÅ være der... Ingenting som kan stoppe mæ... Forrige onsdag va det bortimot snøstorm, men æ satt der ved siden av grava uansett... Føle at æ må gjøre det til den panikken æ har blir mindre...

Det e så rart.... André e borte og æ må fløtte... HAR IKKE LØST!!!!!