Min første langtur aleina.

Fredag 22.mars våkna æ på morran og hadde rett og slett fått nok. Følte æ måtte bort. Bort fra livet mitt... Ringte rundt og fikk sjekka litt... Pito kunne dra på påskeferie til håkvikdalen sammen med Bente, Karl og Ayla ;) Det blir godt for han... Kl 12.45 va æ på vei ut av byen. Hadde kasta nå klær og greier i bilen og bare kjørt av gårde. ;) Dro innom grava til Andre og ga han et kyss og nye roser. Ønska han god påske og kjørte videre.

Stoppa på innhavet og traff tante Gerd-Helen, Morten og Pia. Skravla litt med de og kjørte videre igjen. Endte opp første kvelden i Mo i Rana. Tok inn på Rica Meyergården og fikk et helt greit rom. Rart å ha enkeltrom, men det nu greit. Fant ut i 23 tida at æ måtte ut å sjekke forholdan i den her byen æ hadde kommet til.

Dro på en plass som hete Koks. Kjøpte mæ en drink og satte mæ ned. Det va ikke lenge før et par gutta kom å satte sæ tvers over mæ ved bordet. De hilsa og spurte om æ va aleina der. Måtte jo svare ja til det og de spør hvorfor? Æ svare hvorfor ikke??? De blir visste litt paff for de ser bare på  hverandre. Etter ei lita stund begynne han ene og fortelle hvor han naska i en butikk i ballangen for faren hans hadde bodd der. Han va rimelig full, så å sitte å høre på han fortelle var dritkjedelig. Da han va halvveis i fortellinga si (røvlinga si), ser æ på han og sir: du det der va fullstendig uinteressant for mæ å sitte å høre på.... Kompisen han ser på mæ med knall runde øyne og begynne å flire. Bryt ut av sæ: DU E RÅ! Æ svare han med å si: nei, æ e bare ærlig. Tok ikke lang tid før de snøfla sæ videre.

Deretter kommer det en type som æ blir sittende å skravle litt med. Han hete Kjell og jobb i helsevesenet. Prate om alt egentlig. Om hva æ går igjennom og hva som har skjedd den siste tida. Han vise sæ å være veldig enkel å prate med. Kanskje fordi æ vet æ aldri blir å se han igjen... ;) Mens vi sitt å prate, kommer en type bort. Han spør om han kan få lov å kidnappe mæ bort til en fest borti gata. Takke pent nei, men må jo innrømme at det e første gang æ har blitt spurt om noen kan kidnappe mæ. ;)
Går tilbake til hotellet i halv to tida. Skal jo kjøre dagen etter, så å drekke sæ full e vel ikke så lurt.

Lørdagen starte med knallsol. Får mæ en frokost på hotellet før æ sett mæ i bilen og kjøre videre sør. Det e fine veia, tørt og stille. Skjønne ikke helt hvor den her påsketrafikken de på radioen snakke om e... ikke her hvertfall. Stoppe på Statoil Korgen. Må ha en kaffe før æ kjøre Korgentunnelen. Det e en tunnel som æ ikke like i det hele tatt. Over 8 kilometer gjennom et fjell. Heldigvis e det stort sett rett frem og ikke masse svinga. Tenk dæ, aleina og med klaustrofobi gjennom en LANG mørk tunnel. Bra det ikke va fartskontroll også, for trur æ nærma mæ 120 på slutten der. Får virkelig det man kalle "tunnelsyn"... en tanke som går igjennom hodet mitt når æ kjøre der... "FÅ MÆ UT HERFRA, FORTEST MULIG" ;)
Kommer nu ut tilslutt og ut til sola. Kjenne den har begynt å varme igjen. Godt å kjenne varmen, føle hvordan kroppen slappe mer av. Ting blir lysere av litt sol. På alle måta. ;)

Nærme mæ Namskogan. Det e glatt på veien. Kjøre rundt 50 i 80-sona. Men det gjør jo ingenting. Har jo ikke hastverk. Klare å lære mæ en stygg greie... ;) Hvordan åpne en pose Pops aleina og i fart? Jo du passe på å ha ei rett strekka foran dæ, har bilen i cruise-kontroll, sett knærne på rattet og åpne med begge hender`n. ;) Ikke så særlig lurt, men det funka. ;)

Rundt Steinkjer får æ plutselig et slag av Fatique. Blir dødssliten og har bare lyst å legge mæ. Finn ut at å kjøre lengre enn Trondheim i dag blir ikke aktuelt selv om klokka bare e 14. Får mamma til å sjekke hotell og ho finn et midt i byen til en god pris. ;) I halv fire tida kjøre æ inn i Trondheim by. Akkurat som alle andre storbya, e den nesten umulig å kjøre i. Enveiskjørte gate som snues når det passe klokkeslett og årstid. Ende nu med å kjøre rundt noen runda og prøve å overhøre GPS`n som fortvilt vil ha mæ til å "snu når det er mulig" ;) Kan ikke høre på den når man e i storby. Da må man kjøre etter skilt og magefølelse. :) Får nu tilslutt parkert og kommer mæ inn på hotellet. Står i resepsjonen og pga at æ føle mæ ikke helt bra, kommer æ på at æ har jo Honnørkort siden æ e ufør. :D Spør ho bak skranken om det har noe og si og vips har æ fått 10% på hotellrommet. ;) Æ må huske å bruke det der kortet. Spare jo penga jo. ;)

Går opp på rommet, sleng fra mæ tingan og går ut igjen. Æ må ha mæ mat... Tusle bort på Burger King. Kjøpe mæ en Big King og nuggets og tusle tilbake igjen. (Måtte stoppe innom Gina Trigot en liten tur også) ;) like den butikken... Kommer tilbake på hotellrommet. Spis maten min og begynne å fryse... Nå helt sinnsykt...  ringe resepsjonen. Får ordna ekstra dyne og pute. Skrur opp varmen og går i dusjen. Tar mæ en LANG varm dusj. Kjenne beinmargen min begynne å tine. ;) går å legg mæ under dyna.. skal bare holde varmen litt, men ende opp med å sovne. Våkne plutselig  kl halv ni. ;) deilig egentlig.

Godt å slappe av... sett mæ opp og sett på tv`n. Titte litt på den før æ kommer på MEDISINEN!!! OOppss, den ligg fortsatt i bilen og den må ikke fryse... får på mæ klærne og går ut for å hente den. Godt og friskt ute. Går litt videre og inn på 7`eleven. Kjøpe mæ litt snop... godt å gå i en by med litt liv og som ikke e Narvik. Late som æ e kjent i området og ikke en ensom turist på gjennomreise. ;) Tusle tilbake på hotellet og sitt her nu. Sitt å skriv blogg... orke ikke å gå ut selv om æ e i en storby en lørdags kveld. Sikkert vært interessant og morsomt, men e sliten. Skal ta det med ro i kveld. Slappe av og se tv. Det kommer flere kvelder.... ;)

"To be continued..." ;)

Etappe 3 ble litt tyngre enn æ hadde trudd. Starta kl 08 fra Trondheim. Det va fint vær og alt gikk greit i starten. Mamma ringe og vi skravle om vær og vind. Plutselig sier GPS`n "Snu når det er mulig" Oppdager plutselig at æ har kjørt feil. Snur og kjøre der GPS`n sier æ skal kjøre. Begynner å stusse litt... GPS`n sier en vei, men både skilt og veinavn sier noe annet... Skal jo følge E6 til Oslo, ikke riksvei 3 til Elverum... Eller? Snur igjen og bestemme mæ for å følge skiltan og ikke GPS`n. ;) (det vise sæ i ettertid at forskjellen på de to veian var at E6 e gudbrandsdalen og Riksvei 3 e østerdalen. Så begge veien ende på samme plass. Den ene tar bare litt lengre tid enn den andre)

Kjøre et stykke til og kommer til Dovrefjell. Plutselig som skutt ut av himmelen, får æ en følelse at Andre e der. Ser han foran mæ og knekk fullstendig sammen... det svir i hjerte av savn... må stoppe, klare ikke å kjøre... det e knallsol, æ e på fjellet og savnet etter Andre føles så sterkt at æ holde på å tilte... han hadde likt sæ så godt her. Han va et friluftsmenneske til de grader... det hadde vært så koz å feira påsken på dovrefjell sammen med han. Spent på oss skian og gått til en litt øde plass og grilla pølser og bare koza oss... starte musikken i bilen, skrur opp lyden så det nesten jome i fjellan... spille sangen min til han... sangen æ fikk spilt i begravelsen hannes. "I`ll see you again"  For det vil æ. Æ vil se han igjen... bare ikke ennu. Klare å roe mæ ned og sett mæ inn i bilen igjen. Må komme mæ videre.)
Kjøre sørover igjen. Føle mæ litt bedre. Vet at Andre e her og passe på mæ. Han vil alltid være i hjertet mitt og så nært han bare kan. Godt å tenke på.

Kommer til Oslo. Drar til Ivar`s kro på grønland. Pappa og Aud Elin e der på påskesammenkomst for gjester og musikere av Ivar`s. Det var levende musikk og koldtbord for alle gjester. Koselig. ;) Satt å tok en kaffe før æ bestemte mæ for å kjøre hjem til pappa. E sliten... har vært en lang tur selv om æ har brukt lang tid. Vanligvis, når æ og Andre har brukt å kjørt, har det tatt 1 dag. For mæ aleina har det tatt 3 daga... men æ har nu klart det. ;)

På vei til pappa e d ei LANG strekka med 70 sone. Pappa har sagt at æ må IKKE kjøre fortere enn 70 for det e ofte kontroller. Så æ satte cruisekontrollen på og holdt 70. Bak mæ var det tydeligvis en utålmodig sjel. Han lå bak hele veien, frem til ca 1 km før æ skulle svinge av veien, da kom han rusanes forbi. Og trur du faen mæ ikke at akkurat der sto..... ja hvem ellers enn politiet og hadde fartskontroll :D stygt å flire, men snakk om maks uflaks for han som kjørte forbi mæ. Der æ svingte av, der sto han og fikk bot. Trur ikke han gjør det flere gang. ;) Æ skal hvertfall aldri kjøre over 70 på den strekka. ;)

Kom mæ hjem til pappa og pakka ut av bilen. Har virkelig hatt "hastverk" da æ kjørte fra Narvik. Har jo glemt så sinnsykt mye. ;) jaja ikke noe å gjøre med det. Endelig fremme, og nu skal det slappes av... ;)