Å være sjuk e noe æ e vant til. Har vært det hele mitt liv. Ifra smerta i hele kroppen, til å ta sprøyte annen hver dag, til å svime av pga alt mulig, til å ligge på sykehus o.s.v. o.s.v.
MEN det som faktisk e verst og som virkelig slår mæ ut det e FEBER!! Fy faen det e noe av det verste som finns. Æ klare alle typa smerta. rygg... hode... bein... arma... men feber, det slår mæ virkelig i bakken. Nu har æ hatt 2 daga med 39.7 i feber og æ har vært helt kake. Helt utrulig at æ klarte å ta medisin i går, i ørka. ;)
Lå på sofaen i går. Sovna og våkna etter ei lita stund. KOKVARM. Tenkte det e sikkert så varmt siden varmovnen står på, masse stearinlys og varme generelt i rommet. Det må jo være 27-28 grader her inne. Sjekke termostaten og der står det 20... Okey, kanskje det va æ som va varm..
Nu sitt æ her med BARE 38,8 og føle mæ litt bedre. Hadde ei helvetes natt, natt til i dag, men håpe nestkommende blir bedre. Trudde æ hadde blitt bedre i går kveld for feberen va gått litt ned, men hvor feil kan man ikke ta. Våkna i 2-3 tida at æ svømte i senga. Æ va klissvåt. Bokstavelig talt, det rant nedover hele kroppen min. Slengte av mæ dyna og da kom kulda. Æ klarte å riste mæ ;) inn i dusjen sånn at æ kunne få bort svetta og varmen i kroppen igjen. Så va det på med mornkåpa og legge mæ på sofaen. For senga va ubrukelig. T.o.m. hundan hadde lagt sæ på gulvet.... og det sier jo litt. ;)
Våkna i morrest med på nytt over 39 i feber. I dag har det gått veldig opp og ned. Va nede i 38,1 ei lita stund og da klarte æ å få lagt på nytt på senga, med hjelp fra mamma. Forhåpentligvis må æ ikke legge nytt igjen i morra. :/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar