Flytte....

Ja, da e d avgjort. Æ skal flytte herfra. Mye tidligere enn æ hadde håpa, men sånn blir det bare... Det e vanskelig... Ikke vil æ flytte, ikke klare æ å bo her... Det e så mye å tenke på. Pakke for to, men bare ende opp med et flyttelass for èn... Hva skal æ kaste/gi bort? Klare jo ikke å tømme klesskapet til André engang. Tok ut slipsan hannes i går. Endte med å putte alle i en pose og ned i en søppelsekk æ skal ha med mæ til den nye leiligheta... ;(
Hvordan skal æ klare å gi bort skjorter, bukser og andre klær og ting?? Det her kommer til å bli veldig rart og vondt. Grue (og glede) mæ til å bli ferdig med det her. Skal flytte inn til mitt eget hus som æ kan styre sånn som æ vil. Problemet e bare at det huset e bortimot rett over gata fra her... Altså hver gang æ ser ut av vinduet, skal på jobb, på butikken eller kommer hjem fra byen, så ser æ hjemmet til mæ og André... Det vi bygde opp sammen. Satte i stand og kozte oss i. Kommer til å bli helt jævli, men æ må jo klare å gå videre en gang...

I dag e det fredag 18.januar 2013. Æ sitt her å tenke... Har allerede vært nede i huset mitt med endel eske og posa. Men det vises nesten ikke her hjemme. Det e utrolig hvor mye man klare å samle sammen når man bor i et hus over en lengre periode. Har rydda og sortert for harde livet, men æ skal ta med mæ så mye æ kan fra livet som æ og André hadde sammen. Det e så mye minna...

- Gikk rundt å rydda. Åpna skapet på kjøkkenet... Innerst i skapet sto et kaffeglass fullt av eggeskall.. Det skulle vi bruke i påsken, til isfiske. André elska å fiske på isen. Ligge der i fullstendig stillhet og kose sæ. ;)

André isfiske

mæ på mi lille øy. 

- Da æ folda sammen slipsan... det slipset huske æ at vi kjøpte fordi han skulle passe kjolen min... det slipset kjøpte vi til jul... det slipset nekta æ han å bruke.. :) og mange fler

- gamle bilda... ting han har gitt mæ og ting æ har gitt han... minne i hver eneste krok i huset...  lyda fra inne, lyda fra ute... alt minne mæ om André her. Klare ikke å være her uten han.

Håpe på en ny start. Har ikke lyst, men har ikke noe valg. Livet går fremover om æ vil det eller ei, og æ må bare prøve å holde følge. 1.mars 2013 blir min første offisielle dag i mi nye leilighet. Aleine, men med André i mitt hjerte og i minne. Heldigvis har æ fortsatt mine 2 små æ kan finne trøst hos. Hvordan skulle æ gjort det her uten de. ;) De gir mæ ingen formaning på hvordan ting skal gjøres, de spør ikke hvordan æ har det, de gjør ikke så mye ut av det som har skjedd. De ser på mæ og gir æ de et smil eller en positiv bevegelse, blir æ overfalt med bjeff, logrende haler og rundsleik i ansiktet. ;) Mine 2 små reddende engler.