Hvem prøve æ egentlig å lure???

Var på grava en tur i dag. Fjerna blomster som var visna og la nye på. Skal være fint på grava til André! Føles fortsatt veldig rart. At kroppen hannes ligg der nede... under all jorda. At æ ALDRI mer kommer til å se han. Uansett hva æ gjør... hvor mye æ gråter, hyler, skriker, forbanner verden og alt og alle så kommer han ALDRI mer igjen. Det er fysisk umulig... :'( Vil så gjerne se han igjen... bare 1 gang til... please?

Vet det ikke nytter, men klarer ikke å la være å be, be til en æ egentlig ikke trur på. Gjør alt i min makt for å overleve det her...

Dro på butikken etter æ hadde vært på grava... Møtte en kompis av mæ og André. Prata litt løst og fast om diverse... Livet går videre... Etter ei kort stund kom ei felles venninne. Kompisen dro og æ og ho ble stående å prate litt. Ho spør om det går bra... Svarer ho, joda det går vel greit. En dag av gangen... Tar ikke lang tid før tåran kommer... Hvem prøve æ egentlig å lure? Det går jo ikke bra. Har det fortsatt helt jævli. Savne André bare mer og mer...

Har begynt å jobbe igjen. Min første arbeidsdag etter André ble tatt fra mæ. Det va tøft! Tåran trilla når æ tok på mæ arbeidsklærne... Det var de klærne æ hadde på mæ da æ fant André liggende død i sofaen vår.... Kommer opp på jobb. Begynner å sette ut varer. Må ta mæ sjøl i å ikke tenke "den kunne André ha hatt bruk for" André kommer aldri til å få bruk for noe som helst mer... Ser ut som en panda når æ e ferdig på jobb... Trur ikke æ skal ha på mæ mascara i morra...