Han e med mæ...

Et (i mine øyne) bevis på at André e med mæ....
Satt på toget fra Bergen nu i påska. Hadde ikke internett-tilgang på toget, så begynte å bla gjennom bildene æ har på nettbrettet mitt. Kika på alle bildan av André, fra da han døde, begravelsen og fra kirkegården.... Så mange bilda, så mange minna... Satt å svelgte og svelgte, kunne ikke begynne å gråte der... Ikke med alle de menneskene som var på toget sammen med mæ... Kjente øyan fylte sæ opp, snur mæ og ser ut av vinduet... Kjenne plutselig lukta av aftershaven din André, snur mæ fort tilbake, men det e ikke noen som har gått forbi eller noen mannfolk som ikke har sotte der de siste timene... Titter opp og der kommer ei fjær (av alle ting) fallende ned og rett på brystet mitt, ved hjertet mitt.... Snur mæ tilbake og trekker litt på smilebåndet... Han e med mæ.... <3