Båten...

Gikk tur i dag med Pito. Gikk en tur ned på moloen. Tok en titt etter båten min... Hva skal æ gjøre med den?? En stor båt på 26 fot.... Æ vet ikke om æ tør dra ut med den aleina. Det va jo bestandig mæ og André som dro ut på tur. Fisketur... Helgetur... eller bare en kosetur.. Når æ kjørte ut av moloen, var bestandig André der og hjalp mæ med å manøvrere båten sånn at det ble lettere for mæ å komme inn og ut av plassen vårres. Han sto på brygga og "snudde" båten før han hoppa ombord. Var liksom en fast måte for oss å gjøre det på. Æ kjørte ut og han kjørte den inn igjen...

Og hvis noe var galt, uansett hva, fikset André det der og da. Nu e æ aleina... Hva hvis æ drar ut og det skjer noe? Hva gjør æ da? Æ kan ikke fikse båtmotorer...! Og hvertfall ikke midtfjors aleina. Ikke har æ noen som kan komme å hente mæ hvis æ ikke kommer mæ på land igjen. Hvem skal æ ringe? Politiet? De har jo ikke engang båt her i Narvik...

Men æ har jo bestandig likt å ha båt. Likt sjølivet. Kunne dra ut å fiske eller bare slappe av og høre bølgan slå svakt mot ripa. Ligge og vugge ute midt på havet, i sola, med kanskje ett glass hvitvin og litt reker. Og fiska, ikke minst. Synes det e så gøy. Kjenne at det nappe... kjenne tyngden av en stor sei... eller kanskje en monster-torsk. ;) Har jo t.o.m. fått "hai" her i Narvik.
Blir å savne det hvis æ selg båten... Men hva skal æ gjøre med den? Hvis æ ikke kan dra ut å kose mæ i den, e den bare en påminnelse på alle de fine turan til mæ og André. Hvor mye æ savne André... Hvor smertefullt d e at André ikke e mer... Savne livet mitt... :'(