Ja, da va det gjort. Æ har flytta. Føles så merkelig. Har fortsatt litt igjen oppe i huset, men har sovet her de siste 3 nettene. 2 av de på sofaen. Har vært noen tunge daga, så kroppen e helt utslitt. De som bodde her flytta ut på fredag (i dag e d tirsdag) i 10-tida og æ fikk nøkkelen da. Begynte nesten umiddelbart å flytte ned tingan mine fra huset. Fikk hjelp av mamma og Svein frem til kl 16, tok mæ en liten matpause også kom Elin og Stein-Helge kl 18 og hjalp mæ til den var nærmere 20. Så holdt æ på aleina frem til 00.45 på natta. Va ufattelig sliten da, men fikk selvfølgelig nesten ikke sove. Lå på sofaen og vridde mæ frem til klokka va halv åtte.
Så var det påan igjen på lørdag. Det kom venna og familie å hjalp mæ kl 12 med de store tingan, sånn som kjøleskap, komfyr, fryser og den gedigne treningssykkelen min. ;) Holdt på med det til ca 15.30 også holdt æ på aleina frem til kl 19. Da va det fullstendig kollaps på sofaen igjen. Fikk heldigvis i mæ litt mat før æ sovna. Sov frem til halv ni på søndag. Søndagen rydda æ i leiligheta hele dagen. Prøvde å finne ut hvor i alle daga æ skulle gjøre av alle tingan. Og æ fundere nu fortsatt. Det ser ut som om det har sprunge ei bombe her inne. ;) Men litt etter litt finne æ nu gulvet igjen. :)
I dag e d som sagt tirsdag og æ har vært å handla persienner, lamper o.l. Fant desverre ut at peisen kanskje må byttes ut. Hadde feier på besøk i morrest og pipa va fin og "rein", så da va det ovnen min det e noe rart med. Røyken kommer inn i stua i stedefor røyk-røret. Det e en ventil som æ trur har kilt sæ i feil posisjon og hvis æ ikke får fiksa det, må æ nok ha mæ ny ovn. ;( E d ikke det ene, så e d det andre....
Nu har æ akkurat spist og sitt å vente på mamma og Svein. De skal hjelpe mæ med de siste tingan som står oppe i huset. Har en reol og blomstra og litt småting igjen før det e helt tømt. Det e en merkelig følelse det her... Grue mæ litt til kroppen har fått roa sæ og leiligheta e kommet helt i orden. Håpe æ ikke blir sittende å tenke og savne André så mye at æ går på veggan... Må vel sette igang prosjekt på prosjekt til æ har klart å gå videre. Ikke la mæ sjøl bli sittende å tenke...
tirsdag 26. februar 2013
lørdag 16. februar 2013
1 uke igjen....
1 uke igjen... Altså mi siste uke i huset som har vært hjemmet mitt de siste 7 årene... :'( Det e så merkelig. Har pakka ned nesten alt nu. Bare diverse dagligdagse ting igjen. Har ikke rørt tv-stua ennu da. Klare liksom ikke å bo i huset den siste uka med tomme vegga. Fløtta senga inn i tv-stua, så nu e d mitt lille "soverom". Eller på en måte egentlig. ;) Tok å slo sammen begge tre-seterene (sofaen) og la overmadrassen til senga oppå. Så har æ satt senga klar til flytting i stua.
Prøve å organisere det sånn at det går kjappest mulig neste helg. Vet ikke hvor mange som kan hjelpe mæ, men forhåpentligvis blir vi nok til å hvertfall kunne ta det tyngste tingan. Sånn som fryser, kjøleskap, komfyr o.l. Det e jo ikke noe æ klare å gjøre aleina. Har bært eske, søppelsekka og greier i 1 måned nu. Pakka og fløtta det ned i kjelleren i huset mitt som æ skal flytte til. Men får ikke flytta noe INN i leiligheta ennu. De må nesten fløtte de som bor der først. ;) Har heldigvis kjelleren å sette ting i. At det gikk ann å samle så mye greier på 7 år hadde æ ikke trudd.
Bare i klær, nu har æ jo rydda og pakka for 2 persona, har æ gitt bort over 50 bæreposa til Fretex, kasta 2 søppelsekka med klær og likavel blir æ å ta med mæ 17 søppelsekka med klær, gardina og sengklær, og 4 eske med sko ned i ny-leiligheta.... Hvor i helvete skal æ gjøre av alt???? ;) HJELP! Må nok ta ei ny sortering når æ skal plassere alt. Å gå fra et helt hus til ei leilighet på 80 m2, e VANSKELIG!
Den her uka blir æ nok å puske litt rundt. Få ned de siste tingan i eske og posa. Va på Europris å kjøpte papptallerken og krus sånn at æ kan pakke ned det æ har i skapet. De hadde jo sånne store middagstallerkena der, så det går nok bra. ;) Mindre oppvask blir det jo. ;)
Hundan tar det hele ganske greit. Trur Pito e litt stressa, siden æ e d. for han går desverre rundt å skvette på posa æ sett fra mæ. ;( Kanskje han prøve å markere det sånn at det ikke skal bli borte... Han føle nok sikkert at det e noe "i gjerde". Han kjenne jo mæ veldig godt, så kanskje han føle mitt stress og sorg etter elsklingen min André og "far" til han. Pippi derimot har okkupert kofferten min som æ har pakka. Tok ut noen av klærne mine og la resten i søppelsekka for flytting. Hadde bretta det greit sammen og lagt det i en koffert. Den va desverre åpen og da så Pippi sitt snitt i å lage ei fin seng til sæ sjøl, så nu e det bare ei stor mølje av klær oppi der. ;)
Æ håpe det ikke blir problema for de når vi skal flytte. Å komme på en ny plass e jo like skummelt for hunda sånn som for mennesker...
Prøve å organisere det sånn at det går kjappest mulig neste helg. Vet ikke hvor mange som kan hjelpe mæ, men forhåpentligvis blir vi nok til å hvertfall kunne ta det tyngste tingan. Sånn som fryser, kjøleskap, komfyr o.l. Det e jo ikke noe æ klare å gjøre aleina. Har bært eske, søppelsekka og greier i 1 måned nu. Pakka og fløtta det ned i kjelleren i huset mitt som æ skal flytte til. Men får ikke flytta noe INN i leiligheta ennu. De må nesten fløtte de som bor der først. ;) Har heldigvis kjelleren å sette ting i. At det gikk ann å samle så mye greier på 7 år hadde æ ikke trudd.
Bare i klær, nu har æ jo rydda og pakka for 2 persona, har æ gitt bort over 50 bæreposa til Fretex, kasta 2 søppelsekka med klær og likavel blir æ å ta med mæ 17 søppelsekka med klær, gardina og sengklær, og 4 eske med sko ned i ny-leiligheta.... Hvor i helvete skal æ gjøre av alt???? ;) HJELP! Må nok ta ei ny sortering når æ skal plassere alt. Å gå fra et helt hus til ei leilighet på 80 m2, e VANSKELIG!
Den her uka blir æ nok å puske litt rundt. Få ned de siste tingan i eske og posa. Va på Europris å kjøpte papptallerken og krus sånn at æ kan pakke ned det æ har i skapet. De hadde jo sånne store middagstallerkena der, så det går nok bra. ;) Mindre oppvask blir det jo. ;)
Hundan tar det hele ganske greit. Trur Pito e litt stressa, siden æ e d. for han går desverre rundt å skvette på posa æ sett fra mæ. ;( Kanskje han prøve å markere det sånn at det ikke skal bli borte... Han føle nok sikkert at det e noe "i gjerde". Han kjenne jo mæ veldig godt, så kanskje han føle mitt stress og sorg etter elsklingen min André og "far" til han. Pippi derimot har okkupert kofferten min som æ har pakka. Tok ut noen av klærne mine og la resten i søppelsekka for flytting. Hadde bretta det greit sammen og lagt det i en koffert. Den va desverre åpen og da så Pippi sitt snitt i å lage ei fin seng til sæ sjøl, så nu e det bare ei stor mølje av klær oppi der. ;)
Æ håpe det ikke blir problema for de når vi skal flytte. Å komme på en ny plass e jo like skummelt for hunda sånn som for mennesker...
lørdag 9. februar 2013
Da va dagen kommet...
I dag skjedde det. Foreldran til André i 1.etg flytta ut... Tok med sæ alle møblan, så nu e d stille her. De eie fortsatt huset, så de e ikke dratt for godt, men de blir ikke å sove her noe mer...
Æ e vant til å være aleine, men ikke SÅ aleine... Det her e merkelig.. Går ned i gangen og der e det tomt. Foreldran hadde jo både sofa og sko-reola der nede og nu e d...ingenting... :'( Nu står det 1 par sko i hele den store gangen og de e mine...
Sånn blir det å være i 2 uke. Frem til slutten av februar. Da får æ nøklan til leiligheta og æ kan starte mitt nye liv. Blir et par tøffe uke fremigjenna, men æ må vel klare det på et vis. Kan kanskje være bedre for mæ å måtte gjøre det på den her måten. Da får æ 2 uke til å si farvel til huset (og alt André bygga) og forberede mæ på at æ aldri mer skal bo her... :'(
Angre litt på at æ sa æ ville flytte... Skulle ha venta noen måneder. Men nu var det nu sånn at det ble ei ledig leilighet i huset mitt fra 1.mars og da ville det jo vært dumt å leie den ut til noen, som æ måtte ha kasta ut igjen om kanskje 1/2 år... :-/ Det her kommer til å gå bra!!
Fikk mæ billetta til Lisa Williams 16.mars i år. ;) Det glede æ mæ UFATTELIG mye til. Håpe og ber om at André kommer igjennom og kan fortelle mæ at ting vil bli bedre... Savne han så sinnsykt mye hver eneste dag, og alt som har skjedd siden han forsvant har ikke gjort det lettere. Det har vært begravelsen til tante Laila ♥♥♥, julaften og nyttårsaften og rydde, pakke og flytting. Har liksom ikke fått tid til å sette mæ ned å tenke over hva som egentlig har skjedd. Grue mæ til æ kan det...
Har bestemt mæ for å endre stil... Prøve å finne min egen... og KUN min... Ikke "ta med mæ" min og André sin stil, men finne min egen nye. Vi likte jo ganske mye av det samme, men æ likte nok mer sterke farger enn han. ;) Han var veldig mye "jord". Æ e veldig "ild" Ikke det at han prøvde å "slokke" mæ, men han holdt mæ i tøylan. ;) Nu skal æ brenne kun for mæ sjøl...
En nye epoke i livet mitt har starta. Æ kan ikke si at æ håpe det blir en bedre enn hva som har vært, for tida med André har vært den beste tida i hele mitt liv. Æ får nok aldri noe sånn mer. Æ kan bare håpe at det blir veldig nært oppmot vårres tid sammen. ;) Som sangen æ spilte til han i kirka sier:
I`ll see you again (Youtube)
Æ e vant til å være aleine, men ikke SÅ aleine... Det her e merkelig.. Går ned i gangen og der e det tomt. Foreldran hadde jo både sofa og sko-reola der nede og nu e d...ingenting... :'( Nu står det 1 par sko i hele den store gangen og de e mine...
Sånn blir det å være i 2 uke. Frem til slutten av februar. Da får æ nøklan til leiligheta og æ kan starte mitt nye liv. Blir et par tøffe uke fremigjenna, men æ må vel klare det på et vis. Kan kanskje være bedre for mæ å måtte gjøre det på den her måten. Da får æ 2 uke til å si farvel til huset (og alt André bygga) og forberede mæ på at æ aldri mer skal bo her... :'(
Angre litt på at æ sa æ ville flytte... Skulle ha venta noen måneder. Men nu var det nu sånn at det ble ei ledig leilighet i huset mitt fra 1.mars og da ville det jo vært dumt å leie den ut til noen, som æ måtte ha kasta ut igjen om kanskje 1/2 år... :-/ Det her kommer til å gå bra!!
Fikk mæ billetta til Lisa Williams 16.mars i år. ;) Det glede æ mæ UFATTELIG mye til. Håpe og ber om at André kommer igjennom og kan fortelle mæ at ting vil bli bedre... Savne han så sinnsykt mye hver eneste dag, og alt som har skjedd siden han forsvant har ikke gjort det lettere. Det har vært begravelsen til tante Laila ♥♥♥, julaften og nyttårsaften og rydde, pakke og flytting. Har liksom ikke fått tid til å sette mæ ned å tenke over hva som egentlig har skjedd. Grue mæ til æ kan det...
Har bestemt mæ for å endre stil... Prøve å finne min egen... og KUN min... Ikke "ta med mæ" min og André sin stil, men finne min egen nye. Vi likte jo ganske mye av det samme, men æ likte nok mer sterke farger enn han. ;) Han var veldig mye "jord". Æ e veldig "ild" Ikke det at han prøvde å "slokke" mæ, men han holdt mæ i tøylan. ;) Nu skal æ brenne kun for mæ sjøl...
En nye epoke i livet mitt har starta. Æ kan ikke si at æ håpe det blir en bedre enn hva som har vært, for tida med André har vært den beste tida i hele mitt liv. Æ får nok aldri noe sånn mer. Æ kan bare håpe at det blir veldig nært oppmot vårres tid sammen. ;) Som sangen æ spilte til han i kirka sier:
I`ll see you again (Youtube)
fredag 1. februar 2013
Det e så rart...
Nu nærme det sæ flytting. Det e 1.februar i dag og bare 1 måned til min første dag i ny leilighet. Kommer til å bli så rart... Har bodd her nu i nøyaktig 7 år... Vi flytta inn i slutten av februar 2006 og nu fløtte æ ut i slutten av februar 2013... aleina... Ikke fordi det e slutt eller nå, men fordi André ikke finns mer.. Det e så rart å tenke på det... Og gjøre det... Kjenne på følelsen av å være aleina igjen e rart. Ingenting som føles rett!
Det va en fotograf her i dag og skulle ta salgsbilda. Har holdt på å rydda i flere daga for at det skulle se normalt ut her. Har jo holdt på å flytte i eske og bært ned i kjelleren på huset mitt, så alt har liksom stått utover gulvan de siste uken. Og nu måtte det plutselig være ryddig og rent... Mamma kom ned og hjalp mæ i går. Vi holdt på til nesten halv ti på kvelden med å få leiligheta til å se fint ut. Greit nok, det e ikke æ som skal selge siden foreldran til André arva alt, men æ vil likevel at Andrés verk skal se best mulig ut. Han bygga jo opp det her huset. (med litt småhjelp fra mæ.) ;)
Var redd æ måtte fjerne alt vi hadde her av private ting, men fotografen likte hvordan vi har det, så trengte ikke å fjerne noe som helst. T.o.m. sverdan som heng på veggen fikk være med på bildene. ;) Han syntes rommet som de heng på va kult. ;) Det siste André og æ bygga sammen va det rommet. I februar (!) i fjor. (Når æ tenke tilbake har det skjedd mye rundt februar måned de forskjellige årene....) Det rommet ble laga etter et ønske fra André. Han hadde bestandig ønska et rom som va en slags "gammeldags engelsk stil med litt viking og middelalderpreg", så da ble det det. ;) Vi ble veldig fornøyd med rommet, så det blir vanskelig å flytte fra... MANGE minna der...
Når bildan kommer på prospektet for hussalget, så skal æ høre med megleren om æ kan få kopia. ;) Det va jo tross alt en profesjonell fotograf som va her, så da får æ kanskje noen veldig bra bilda å kunne ha som minna.
Det kjennes så merkelig.. å vite at André kommer aldri hjem noe mer.. han kommer aldri til å ringe mæ eller legge igjen en lapp... Det e så rart... Klare ikke helt å forsone mæ med tanken... Har bare mest lyst å gråte hele tida, men da blir æ nok å forgå, så det kan æ ikke... E på kirkegården hver onsdag... Må liksom være der... Klokka 12.10 hver onsdag... det var tida for når æ fant han død i sofaen... Føle at hvis æ ikke e der når klokka slage 12.10 på onsdager, så kommer æ til å klikke. Blir helt stressa hvis æ får dårlig tid... Føle at æ MÅ være der... Ingenting som kan stoppe mæ... Forrige onsdag va det bortimot snøstorm, men æ satt der ved siden av grava uansett... Føle at æ må gjøre det til den panikken æ har blir mindre...
Det e så rart.... André e borte og æ må fløtte... HAR IKKE LØST!!!!!
Det va en fotograf her i dag og skulle ta salgsbilda. Har holdt på å rydda i flere daga for at det skulle se normalt ut her. Har jo holdt på å flytte i eske og bært ned i kjelleren på huset mitt, så alt har liksom stått utover gulvan de siste uken. Og nu måtte det plutselig være ryddig og rent... Mamma kom ned og hjalp mæ i går. Vi holdt på til nesten halv ti på kvelden med å få leiligheta til å se fint ut. Greit nok, det e ikke æ som skal selge siden foreldran til André arva alt, men æ vil likevel at Andrés verk skal se best mulig ut. Han bygga jo opp det her huset. (med litt småhjelp fra mæ.) ;)
Var redd æ måtte fjerne alt vi hadde her av private ting, men fotografen likte hvordan vi har det, så trengte ikke å fjerne noe som helst. T.o.m. sverdan som heng på veggen fikk være med på bildene. ;) Han syntes rommet som de heng på va kult. ;) Det siste André og æ bygga sammen va det rommet. I februar (!) i fjor. (Når æ tenke tilbake har det skjedd mye rundt februar måned de forskjellige årene....) Det rommet ble laga etter et ønske fra André. Han hadde bestandig ønska et rom som va en slags "gammeldags engelsk stil med litt viking og middelalderpreg", så da ble det det. ;) Vi ble veldig fornøyd med rommet, så det blir vanskelig å flytte fra... MANGE minna der...
Når bildan kommer på prospektet for hussalget, så skal æ høre med megleren om æ kan få kopia. ;) Det va jo tross alt en profesjonell fotograf som va her, så da får æ kanskje noen veldig bra bilda å kunne ha som minna.
Det kjennes så merkelig.. å vite at André kommer aldri hjem noe mer.. han kommer aldri til å ringe mæ eller legge igjen en lapp... Det e så rart... Klare ikke helt å forsone mæ med tanken... Har bare mest lyst å gråte hele tida, men da blir æ nok å forgå, så det kan æ ikke... E på kirkegården hver onsdag... Må liksom være der... Klokka 12.10 hver onsdag... det var tida for når æ fant han død i sofaen... Føle at hvis æ ikke e der når klokka slage 12.10 på onsdager, så kommer æ til å klikke. Blir helt stressa hvis æ får dårlig tid... Føle at æ MÅ være der... Ingenting som kan stoppe mæ... Forrige onsdag va det bortimot snøstorm, men æ satt der ved siden av grava uansett... Føle at æ må gjøre det til den panikken æ har blir mindre...
Det e så rart.... André e borte og æ må fløtte... HAR IKKE LØST!!!!!
torsdag 24. januar 2013
Et minne på godt og vondt...
Går rundt i leiligheta å rydde. Pakker ned ting æ ønske å ta med mæ videre til den nye leiligheta. Finn så mye forskjellig. Vet æ ikke har behov for det, og langt mindre plass til det, men klare ikke å kaste så mye. Det ene rare etter det andre dukke opp. Flire nu litt for mæ sjøl. ;) Det her huske æ, og det.... og det.... Får ikke mæ sjøl til å kaste småting, så det meste ende opp i ei kasse merka "diverse stæsj".
T.o.m. 3 store kampsteiner får være med til den nye plassen. De bærte André med sæ ned fra Linken første gang vi var der, fordi æ syntes de var fine og skulle stå på peisen. Og der har de stått siden. Selvfølgelig må de være med...
Tenke for mæ sjøl "det her går jo bra. Æ klare jo å rydde sammen tingene til André". Kanskje æ får gjort noe i dag. Kanskje æ kommer et skritt videre... Sett mæ ned foran skuffeseksjonen på kontoret... Går igjennom først mi skuffe med alt mulig æ har tatt vare på... Deretter André si skuff... Masse papirer.. Går igjennom de og ser da et ark... Et minne fra André... et minne æ hadde glemt, men så ufattelig glad for at æ har tatt vare på... Et minne på hvor mye han betydde for mæ og hvor mye æ betydde for han...
Herregud som æ savne gutten min... ELSKE DÆ André.
T.o.m. 3 store kampsteiner får være med til den nye plassen. De bærte André med sæ ned fra Linken første gang vi var der, fordi æ syntes de var fine og skulle stå på peisen. Og der har de stått siden. Selvfølgelig må de være med...
Tenke for mæ sjøl "det her går jo bra. Æ klare jo å rydde sammen tingene til André". Kanskje æ får gjort noe i dag. Kanskje æ kommer et skritt videre... Sett mæ ned foran skuffeseksjonen på kontoret... Går igjennom først mi skuffe med alt mulig æ har tatt vare på... Deretter André si skuff... Masse papirer.. Går igjennom de og ser da et ark... Et minne fra André... et minne æ hadde glemt, men så ufattelig glad for at æ har tatt vare på... Et minne på hvor mye han betydde for mæ og hvor mye æ betydde for han...
Herregud som æ savne gutten min... ELSKE DÆ André.
mandag 21. januar 2013
Å være sjuk...
Å være sjuk e noe æ e vant til. Har vært det hele mitt liv. Ifra smerta i hele kroppen, til å ta sprøyte annen hver dag, til å svime av pga alt mulig, til å ligge på sykehus o.s.v. o.s.v.
MEN det som faktisk e verst og som virkelig slår mæ ut det e FEBER!! Fy faen det e noe av det verste som finns. Æ klare alle typa smerta. rygg... hode... bein... arma... men feber, det slår mæ virkelig i bakken. Nu har æ hatt 2 daga med 39.7 i feber og æ har vært helt kake. Helt utrulig at æ klarte å ta medisin i går, i ørka. ;)
Lå på sofaen i går. Sovna og våkna etter ei lita stund. KOKVARM. Tenkte det e sikkert så varmt siden varmovnen står på, masse stearinlys og varme generelt i rommet. Det må jo være 27-28 grader her inne. Sjekke termostaten og der står det 20... Okey, kanskje det va æ som va varm..
Nu sitt æ her med BARE 38,8 og føle mæ litt bedre. Hadde ei helvetes natt, natt til i dag, men håpe nestkommende blir bedre. Trudde æ hadde blitt bedre i går kveld for feberen va gått litt ned, men hvor feil kan man ikke ta. Våkna i 2-3 tida at æ svømte i senga. Æ va klissvåt. Bokstavelig talt, det rant nedover hele kroppen min. Slengte av mæ dyna og da kom kulda. Æ klarte å riste mæ ;) inn i dusjen sånn at æ kunne få bort svetta og varmen i kroppen igjen. Så va det på med mornkåpa og legge mæ på sofaen. For senga va ubrukelig. T.o.m. hundan hadde lagt sæ på gulvet.... og det sier jo litt. ;)
Våkna i morrest med på nytt over 39 i feber. I dag har det gått veldig opp og ned. Va nede i 38,1 ei lita stund og da klarte æ å få lagt på nytt på senga, med hjelp fra mamma. Forhåpentligvis må æ ikke legge nytt igjen i morra. :/
MEN det som faktisk e verst og som virkelig slår mæ ut det e FEBER!! Fy faen det e noe av det verste som finns. Æ klare alle typa smerta. rygg... hode... bein... arma... men feber, det slår mæ virkelig i bakken. Nu har æ hatt 2 daga med 39.7 i feber og æ har vært helt kake. Helt utrulig at æ klarte å ta medisin i går, i ørka. ;)
Lå på sofaen i går. Sovna og våkna etter ei lita stund. KOKVARM. Tenkte det e sikkert så varmt siden varmovnen står på, masse stearinlys og varme generelt i rommet. Det må jo være 27-28 grader her inne. Sjekke termostaten og der står det 20... Okey, kanskje det va æ som va varm..
Nu sitt æ her med BARE 38,8 og føle mæ litt bedre. Hadde ei helvetes natt, natt til i dag, men håpe nestkommende blir bedre. Trudde æ hadde blitt bedre i går kveld for feberen va gått litt ned, men hvor feil kan man ikke ta. Våkna i 2-3 tida at æ svømte i senga. Æ va klissvåt. Bokstavelig talt, det rant nedover hele kroppen min. Slengte av mæ dyna og da kom kulda. Æ klarte å riste mæ ;) inn i dusjen sånn at æ kunne få bort svetta og varmen i kroppen igjen. Så va det på med mornkåpa og legge mæ på sofaen. For senga va ubrukelig. T.o.m. hundan hadde lagt sæ på gulvet.... og det sier jo litt. ;)
Våkna i morrest med på nytt over 39 i feber. I dag har det gått veldig opp og ned. Va nede i 38,1 ei lita stund og da klarte æ å få lagt på nytt på senga, med hjelp fra mamma. Forhåpentligvis må æ ikke legge nytt igjen i morra. :/
fredag 18. januar 2013
Flytte....
Ja, da e d avgjort. Æ skal flytte herfra. Mye tidligere enn æ hadde håpa, men sånn blir det bare... Det e vanskelig... Ikke vil æ flytte, ikke klare æ å bo her... Det e så mye å tenke på. Pakke for to, men bare ende opp med et flyttelass for èn... Hva skal æ kaste/gi bort? Klare jo ikke å tømme klesskapet til André engang. Tok ut slipsan hannes i går. Endte med å putte alle i en pose og ned i en søppelsekk æ skal ha med mæ til den nye leiligheta... ;(
Hvordan skal æ klare å gi bort skjorter, bukser og andre klær og ting?? Det her kommer til å bli veldig rart og vondt. Grue (og glede) mæ til å bli ferdig med det her. Skal flytte inn til mitt eget hus som æ kan styre sånn som æ vil. Problemet e bare at det huset e bortimot rett over gata fra her... Altså hver gang æ ser ut av vinduet, skal på jobb, på butikken eller kommer hjem fra byen, så ser æ hjemmet til mæ og André... Det vi bygde opp sammen. Satte i stand og kozte oss i. Kommer til å bli helt jævli, men æ må jo klare å gå videre en gang...
I dag e det fredag 18.januar 2013. Æ sitt her å tenke... Har allerede vært nede i huset mitt med endel eske og posa. Men det vises nesten ikke her hjemme. Det e utrolig hvor mye man klare å samle sammen når man bor i et hus over en lengre periode. Har rydda og sortert for harde livet, men æ skal ta med mæ så mye æ kan fra livet som æ og André hadde sammen. Det e så mye minna...
- Gikk rundt å rydda. Åpna skapet på kjøkkenet... Innerst i skapet sto et kaffeglass fullt av eggeskall.. Det skulle vi bruke i påsken, til isfiske. André elska å fiske på isen. Ligge der i fullstendig stillhet og kose sæ. ;)
- Da æ folda sammen slipsan... det slipset huske æ at vi kjøpte fordi han skulle passe kjolen min... det slipset kjøpte vi til jul... det slipset nekta æ han å bruke.. :) og mange fler
- gamle bilda... ting han har gitt mæ og ting æ har gitt han... minne i hver eneste krok i huset... lyda fra inne, lyda fra ute... alt minne mæ om André her. Klare ikke å være her uten han.
Håpe på en ny start. Har ikke lyst, men har ikke noe valg. Livet går fremover om æ vil det eller ei, og æ må bare prøve å holde følge. 1.mars 2013 blir min første offisielle dag i mi nye leilighet. Aleine, men med André i mitt hjerte og i minne. Heldigvis har æ fortsatt mine 2 små æ kan finne trøst hos. Hvordan skulle æ gjort det her uten de. ;) De gir mæ ingen formaning på hvordan ting skal gjøres, de spør ikke hvordan æ har det, de gjør ikke så mye ut av det som har skjedd. De ser på mæ og gir æ de et smil eller en positiv bevegelse, blir æ overfalt med bjeff, logrende haler og rundsleik i ansiktet. ;) Mine 2 små reddende engler.
Hvordan skal æ klare å gi bort skjorter, bukser og andre klær og ting?? Det her kommer til å bli veldig rart og vondt. Grue (og glede) mæ til å bli ferdig med det her. Skal flytte inn til mitt eget hus som æ kan styre sånn som æ vil. Problemet e bare at det huset e bortimot rett over gata fra her... Altså hver gang æ ser ut av vinduet, skal på jobb, på butikken eller kommer hjem fra byen, så ser æ hjemmet til mæ og André... Det vi bygde opp sammen. Satte i stand og kozte oss i. Kommer til å bli helt jævli, men æ må jo klare å gå videre en gang...
I dag e det fredag 18.januar 2013. Æ sitt her å tenke... Har allerede vært nede i huset mitt med endel eske og posa. Men det vises nesten ikke her hjemme. Det e utrolig hvor mye man klare å samle sammen når man bor i et hus over en lengre periode. Har rydda og sortert for harde livet, men æ skal ta med mæ så mye æ kan fra livet som æ og André hadde sammen. Det e så mye minna...
- Gikk rundt å rydda. Åpna skapet på kjøkkenet... Innerst i skapet sto et kaffeglass fullt av eggeskall.. Det skulle vi bruke i påsken, til isfiske. André elska å fiske på isen. Ligge der i fullstendig stillhet og kose sæ. ;)
 |
| André isfiske |
 |
| mæ på mi lille øy. |
- Da æ folda sammen slipsan... det slipset huske æ at vi kjøpte fordi han skulle passe kjolen min... det slipset kjøpte vi til jul... det slipset nekta æ han å bruke.. :) og mange fler
- gamle bilda... ting han har gitt mæ og ting æ har gitt han... minne i hver eneste krok i huset... lyda fra inne, lyda fra ute... alt minne mæ om André her. Klare ikke å være her uten han.
Håpe på en ny start. Har ikke lyst, men har ikke noe valg. Livet går fremover om æ vil det eller ei, og æ må bare prøve å holde følge. 1.mars 2013 blir min første offisielle dag i mi nye leilighet. Aleine, men med André i mitt hjerte og i minne. Heldigvis har æ fortsatt mine 2 små æ kan finne trøst hos. Hvordan skulle æ gjort det her uten de. ;) De gir mæ ingen formaning på hvordan ting skal gjøres, de spør ikke hvordan æ har det, de gjør ikke så mye ut av det som har skjedd. De ser på mæ og gir æ de et smil eller en positiv bevegelse, blir æ overfalt med bjeff, logrende haler og rundsleik i ansiktet. ;) Mine 2 små reddende engler.
Abonner på:
Innlegg (Atom)