Følgere

søndag 3. mars 2013

Vanskelig å forstå...

Sitt her i mi nye leilighet... var ute i går, så har ikke gjort noe spesielt i dag. Med andre ord, æ har hatt GOD tid til å tenke... På alt som har skjedd, på hva som kommer til å skje, hva æ skal gjøre videre i livet og aller mest på om det her virkelig HAR skjedd...? Hver gang den tanken slår mæ, at det her e ikke sant, ser æ Andre for mæ Ligganes i sofaen sånn som æ fant han den verste dagen i mitt liv... Prøve å gå videre, for uansett hva æ gjør så får æ jo han aldri tilbake. Men noen tima i løpet av dagen klare æ bare ikke å slutte å tenke på han...

For første gang i livet mitt grue æ mæ til sommeren. Vet ikke hva æ skal gjøre til sommeren. Vil ha tilbake det æ har hatt de siste 7 årene, men vet det ikke går... alle mine tanka går tilbake til alt det vi har gjort. Alt det morsomme, tragikomiske og kiipe. Alle feriene vi har hatt. Hverdagen. Ting vi tok for gitt... Satt å så på Extreme Makeover på TV3 i sted og da slo tanken mæ... i det siste har æ spurt om ikke Andre ville se det lamme mæ... I dag hadde æ lyst å spørre, men det e for seint...

Ikke ta ting for gitt. Ikke tenk at "æ tar det i morra" eller "æ skal vente med å gjøre det/si det" osv. Gjør det NU! Si det NU! Ikke vent. Det kan desverre være sånn at "seinar" ikke kommer. En ting æ skulle ønske æ hadde gjort var å si at æ elske han. Æ sa det vi bestandig sa... Gla i dæ. Æ var mer enn bare gla i han, han betydde alt for mæ og nu e d for seint å si det. Nu sir æ det til et bilde enten her hjemme eller til et som heng på et kors på kirkegården... Det føles ikke rett og det e veldig uvirkelig... Har bestandig hatt respekt for de døde og har tenkt slik at når noen av "mine" gikk bort, så skulle æ ta vare på grava og holde den fin og ryddig. Men æ hadde aldri trudd at den første av "mine" som gikk bort var min elskede. Min mann...  At æ skulle bli enke som 35 åring...

Går til grava hans hver uke. Hver onsdag klokka 12.10 drar æ ut og fortelle et bilde på et kors at æ elske han. Det gjør mæ bedre trur æ. Kanskje vanskelig å forstå for andre enn mæ, men æ må liksom. Får mæ til å innse hva som har skjedd og at æ må gå videre. Ta en dag av gangen og sakte men sikkert får livet mitt på rett kjøl.

Kommer til å få mange "for første gang", men må komme mæ igjennom det. Det skjer jo bare 1 gang, så det skal gå. Påsken, bursdager, sommerferie og fester. Har jo allerede vært igjennom noen "for første gangs" tider sånn som første helg, måned, jul, nyttår, leilighet og fest... det har jo gått. Har vært beintungt, men æ sitt nu her fortsatt. Aleine, men i livet. " å leve og å eksistere e 2 forskjellige ting" har æ sagt og det e noe i det. Æ fant ut her om dagen at æ har et kjedelig liv nu. Æ eksistere, æ leve ikke... æ må la det være sånn frem til æ kommer mæ videre. Vet ikke når og hvordan, men så lenge æ eksistere så e d håp...

fredag 1. mars 2013

1 uke e gått

Ja da har det gått 1 uke siden æ flytta inn i ny leilighet. Fortsatt veldig merkelig og kommer nok til å være det LENGE... har fått inn alle tingan og va å starta med vaskinga av huset sammen med mamma i formiddag. Klarte ikke å ta alt pga helsa skrante, men tar resten på søndag eller nå. ;) E så heldig at æ har ei mamma som virkelig har hjulpe mæ og støtta mæ når det har vært som værst. E så glad i ho og kan ikke få sagt det nok. MAMMA, DU BETYR ALT FOR MÆ. SOM Æ SKREIV I MORSDAGSGAVEN DIN; DU FORTJENE HELE VERDEN! Bare synd æ ikke kan gi dæ den....


Nu sitt æ hjemme(!) hos MÆ sjøl og tar mæ en baileys og surfe på pc`n. Hadde mæ en liten tenkepause i sted mens æ vaska vindu og kom til den skremmende konklusjonen at æ har et kjedelig liv... Nu når æ e aleine og ikke har noen å være sammen med, så vet æ ikke hva æ skal gjøre... Snart e det Vinterfestuka, men hvem skal æ ha det gøy med? Oppleve ting med? Kle mæ ut sammen med? Det e så mye som kommer fremover hvor æ skulle ønske æ hadde André og gjøre det med. 
Får ikke tilbake alt det gode vi hadde og alt det morsomme vi fant på sammen... Kommer til å savne det veldig... 
Bare det å spørre han om hva æ skal gjøre nu... Har et lite dilemma for øyeblikket... med jobb, økonomi og helse... Hodet sir èn ting, psyken sir èn ting, kroppen sir èn ting, helsa sir noe helt annet... Blir dratt i alle retninge og vet ærlig talt ikke hva æ skal gjøre.. Var å prata med NAV i dag, men ble ikke noe klokere. Fikk beskjed om å ta kontakt igjen når Æ vet hva æ vil gjøre... Hadde vært så mye enklere hvis æ kunne ha spurt André om hva han synes...

Slit mye for tida. Ikke bare fysisk, med veldig mye psykisk. Tenke og uroe mæ for alt. Prøve å ikke tenke så altfor mye på André når æ e ute blant folk for da begynne æ bare å grine... Grein nu på NAV kontoret i sted da æ skulle fortelle hvorfor æ e sykemeldt... Klare fortsatt ikke å prate om han uten å grine... Lure på hvor lang tid det blir å ta før æ klare å holde maska...?

Skal ut med Hege i morra. ;) Det skal bli morsomt. :) Back to the old days. ;) Mi beste venninne fra æ var 10-11 år. Merkelig det der, men uansett hvor lenge sida det e vi har prata sammen, så finn vi tonen umiddelbart med en gang. :) En god følelse og ha ei sånn venninne. ;) Skal prøve å ta vare på vennan mine mer heretter og ikke bli helt oppslukt i mannfolket æ evt får mæ seinar i livet. (forhåpentligvis blir æ ikke aleine resten av livet) ;) Kanskje æ blir ei gammel kjerring med en flokk hunda i stedefor. :D Ikke "kattedama borti gata", men "bikkjedama...". ;) Har lyst å starte dagmamma firma, for hunda... Men tok kontakt med mattilsynet og de skulle jo nesten ha veterinærutdannelse på de som passe andre sine hunda.. Helt sykt! Har hatt dyr hele livet og får ikke lov til å passe noen andres hund fra 8 til 16 uten å ha dyre-utdannelse.... men å passe unga e ikke noe problem for ufaglærte... ??? Skjønne det ikke. men men..

Nei, nu gidd æ ikke skrive mer. SEE YA!! ;)









tirsdag 26. februar 2013

Huset ligg for salg..

I dag så æ på finn.no at huset ligg for salg... Og æ sitt å grin og grin... Det her e mildt sagt jævli. :( Hadde aldri trudd at et hus skulle bety så mye, men det e liksom å selge endel av André... Det va det vi bygde sammen... vedlikeholdt sammen... og koste oss i... Det va HJEMMET vårt... og nu e d ikke mer.. Aldri mer mæ og André i Fridtjof Nansens vei... Mange fine bilda, men det her e ikke rett. Det her skulle ikke skje...
Herregud, det her e vondt. Hvorfor skal det være så vondt? Livet e urettferdig!!!

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=40065905&areaId=20368

Flyttinga e gjort...

Ja, da va det gjort. Æ har flytta. Føles så merkelig. Har fortsatt litt igjen oppe i huset, men har sovet her de siste 3 nettene. 2 av de på sofaen. Har vært noen tunge daga, så kroppen e helt utslitt. De som bodde her flytta ut på fredag (i dag e d tirsdag) i 10-tida og æ fikk nøkkelen da. Begynte nesten umiddelbart å flytte ned tingan mine fra huset. Fikk hjelp av mamma og Svein frem til kl 16, tok mæ en liten matpause også kom Elin og Stein-Helge kl 18 og hjalp mæ til den var nærmere 20. Så holdt æ på aleina frem til 00.45 på natta. Va ufattelig sliten da, men fikk selvfølgelig nesten ikke sove. Lå på sofaen og vridde mæ frem til klokka va halv åtte.

Så var det påan igjen på lørdag. Det kom venna og familie å hjalp mæ kl 12 med de store tingan, sånn som kjøleskap, komfyr, fryser og den gedigne treningssykkelen min. ;) Holdt på med det til ca 15.30 også holdt æ på aleina frem til kl 19. Da va det fullstendig kollaps på sofaen igjen. Fikk heldigvis i mæ litt mat før æ sovna. Sov frem til halv ni på søndag. Søndagen rydda æ i leiligheta hele dagen. Prøvde å finne ut hvor i alle daga æ skulle gjøre av alle tingan. Og æ fundere nu fortsatt. Det ser ut som om det har sprunge ei bombe her inne. ;) Men litt etter litt finne æ nu gulvet igjen. :)

I dag e d som sagt tirsdag og æ har vært å handla persienner, lamper o.l. Fant desverre ut at peisen kanskje må byttes ut. Hadde feier på besøk i morrest og pipa va fin og "rein", så da va det ovnen min det e noe rart med. Røyken kommer inn i stua i stedefor røyk-røret. Det e en ventil som æ trur har kilt sæ i feil posisjon og hvis æ ikke får fiksa det, må æ nok ha mæ ny ovn. ;(  E d ikke det ene, så e d det andre....

Nu har æ akkurat spist og sitt å vente på mamma og Svein. De skal hjelpe mæ med de siste tingan som står oppe i huset. Har en reol og blomstra og litt småting igjen før det e helt tømt. Det e en merkelig følelse det her... Grue mæ litt til kroppen har fått roa sæ og leiligheta e kommet helt i orden. Håpe æ ikke blir sittende å tenke og savne André så mye at æ går på veggan... Må vel sette igang prosjekt på prosjekt til æ har klart å gå videre. Ikke la mæ sjøl bli sittende å tenke...








lørdag 16. februar 2013

1 uke igjen....

1 uke igjen... Altså mi siste uke i huset som har vært hjemmet mitt de siste 7 årene... :'( Det e så merkelig. Har pakka ned nesten alt nu. Bare diverse dagligdagse ting igjen. Har ikke rørt tv-stua ennu da. Klare liksom ikke å bo i huset den siste uka med tomme vegga. Fløtta senga inn i tv-stua, så nu e d mitt lille "soverom". Eller på en måte egentlig. ;) Tok å slo sammen begge tre-seterene (sofaen) og la overmadrassen til senga oppå. Så har æ satt senga klar til flytting i stua.



Prøve å organisere det sånn at det går kjappest mulig neste helg. Vet ikke hvor mange som kan hjelpe mæ, men forhåpentligvis blir vi nok til å hvertfall kunne ta det tyngste tingan. Sånn som fryser, kjøleskap, komfyr o.l. Det e jo ikke noe æ klare å gjøre aleina. Har bært eske, søppelsekka og greier i 1 måned nu. Pakka og fløtta det ned i kjelleren i huset mitt som æ skal flytte til. Men får ikke flytta noe INN i leiligheta ennu. De må nesten fløtte de som bor der først. ;) Har heldigvis kjelleren å sette ting i. At det gikk ann å samle så mye greier på 7 år hadde æ ikke trudd.

Bare i klær, nu har æ jo rydda og pakka for 2 persona, har æ gitt bort over 50 bæreposa til Fretex, kasta 2 søppelsekka med klær og likavel blir æ å ta med mæ 17 søppelsekka med klær, gardina og sengklær, og 4 eske med sko ned i ny-leiligheta.... Hvor i helvete skal æ gjøre av alt???? ;)  HJELP! Må nok ta ei ny sortering når æ skal plassere alt. Å gå fra et helt hus til ei leilighet på 80 m2, e VANSKELIG!

Den her uka blir æ nok å puske litt rundt. Få ned de siste tingan i eske og posa. Va på Europris å kjøpte papptallerken og krus sånn at æ kan pakke ned det æ har i skapet. De hadde jo sånne store middagstallerkena der, så det går nok bra. ;) Mindre oppvask blir det jo. ;)

Hundan tar det hele ganske greit. Trur Pito e litt stressa, siden æ e d. for han går desverre rundt å skvette på posa æ sett fra mæ. ;( Kanskje han prøve å markere det sånn at det ikke skal bli borte... Han føle nok sikkert at det e noe "i gjerde". Han kjenne jo mæ veldig godt, så kanskje han føle mitt stress og sorg etter elsklingen min André og "far" til han. Pippi derimot har okkupert kofferten min som æ har pakka. Tok ut noen av klærne mine og la resten i søppelsekka for flytting. Hadde bretta det greit sammen og lagt det i en koffert. Den va desverre åpen og da så Pippi sitt snitt i å lage ei fin seng til sæ sjøl, så nu e det bare ei stor mølje av klær oppi der. ;)




Æ håpe det ikke blir problema for de når vi skal flytte. Å komme på en ny plass e jo like skummelt for hunda sånn som for mennesker...

lørdag 9. februar 2013

Da va dagen kommet...

I dag skjedde det. Foreldran til André i 1.etg flytta ut... Tok med sæ alle møblan, så nu e d stille her. De eie fortsatt huset, så de e ikke dratt for godt, men de blir ikke å sove her noe mer...
Æ e vant til å være aleine, men ikke SÅ aleine... Det her e merkelig.. Går ned i gangen og der e det tomt. Foreldran hadde jo både sofa og sko-reola der nede og nu e d...ingenting... :'( Nu står det 1 par sko i hele den store gangen og de e mine...

Sånn blir det å være i 2 uke. Frem til slutten av februar. Da får æ nøklan til leiligheta og æ kan starte mitt nye liv. Blir et par tøffe uke fremigjenna, men æ må vel klare det på et vis. Kan kanskje være bedre for mæ å måtte gjøre det på den her måten. Da får æ 2 uke til å si farvel til huset (og alt André bygga) og forberede mæ på at æ aldri mer skal bo her... :'(

Angre litt på at æ sa æ ville flytte... Skulle ha venta noen måneder. Men nu var det nu sånn at det ble ei ledig leilighet i huset mitt fra 1.mars og da ville det jo vært dumt å leie den ut til noen, som æ måtte ha kasta ut igjen om kanskje 1/2 år... :-/ Det her kommer til å gå bra!!

Fikk mæ billetta til Lisa Williams 16.mars i år. ;) Det glede æ mæ UFATTELIG mye til. Håpe og ber om at André kommer igjennom og kan fortelle mæ at ting vil bli bedre... Savne han så sinnsykt mye hver eneste dag, og alt som har skjedd siden han forsvant har ikke gjort det lettere. Det har vært begravelsen til tante Laila , julaften og nyttårsaften og rydde, pakke og flytting. Har liksom ikke fått tid til å sette mæ ned å tenke over hva som egentlig har skjedd. Grue mæ til æ kan det...

Har bestemt mæ for å endre stil... Prøve å finne min egen... og KUN min... Ikke "ta med mæ" min og André sin stil, men finne min egen nye. Vi likte jo ganske mye av det samme, men æ likte nok mer sterke farger enn han. ;) Han var veldig mye "jord". Æ e veldig "ild" Ikke det at han prøvde å "slokke" mæ, men han holdt mæ i tøylan. ;) Nu skal æ brenne kun for mæ sjøl...

En nye epoke i livet mitt har starta. Æ kan ikke si at æ håpe det blir en bedre enn hva som har vært, for tida med André har vært den beste tida i hele mitt liv. Æ får nok aldri noe sånn mer. Æ kan bare håpe at det blir veldig nært oppmot vårres tid sammen. ;) Som sangen æ spilte til han i kirka sier:

                                                            I`ll see you again (Youtube)




fredag 1. februar 2013

Det e så rart...

Nu nærme det sæ flytting. Det e 1.februar i dag og bare 1 måned til min første dag i ny leilighet. Kommer til å bli så rart... Har bodd her nu i nøyaktig 7 år... Vi flytta inn i slutten av februar 2006 og nu fløtte æ ut i slutten av februar 2013... aleina... Ikke fordi det e slutt eller nå, men fordi André ikke finns mer.. Det e så rart å tenke på det... Og gjøre det... Kjenne på følelsen av å være aleina igjen e rart. Ingenting som føles rett!

Det va en fotograf her i dag og skulle ta salgsbilda. Har holdt på å rydda i flere daga for at det skulle se normalt ut her. Har jo holdt på å flytte i eske og bært ned i kjelleren på huset mitt, så alt har liksom stått utover gulvan de siste uken. Og nu måtte det plutselig være ryddig og rent... Mamma kom ned og hjalp mæ i går. Vi holdt på til nesten halv ti på kvelden med å få leiligheta til å se fint ut. Greit nok, det e ikke æ som skal selge siden foreldran til André arva alt, men æ vil likevel at Andrés verk skal se best mulig ut. Han bygga jo opp det her huset. (med litt småhjelp fra mæ.) ;)

Var redd æ måtte fjerne alt vi hadde her av private ting, men fotografen likte hvordan vi har det, så trengte ikke å fjerne noe som helst. T.o.m. sverdan som heng på veggen fikk være med på bildene. ;) Han syntes rommet som de heng på va kult. ;) Det siste André og æ bygga sammen va det rommet. I februar (!) i fjor. (Når æ tenke tilbake har det skjedd mye rundt februar måned de forskjellige årene....) Det rommet ble laga etter et ønske fra André. Han hadde bestandig ønska et rom som va en slags "gammeldags engelsk stil med litt viking og middelalderpreg", så da ble det det. ;) Vi ble veldig fornøyd med rommet, så det blir vanskelig å flytte fra... MANGE minna der...



Når bildan kommer på prospektet for hussalget, så skal æ høre med megleren om æ kan få kopia. ;) Det va jo tross alt en profesjonell fotograf som va her, så da får æ kanskje noen veldig bra bilda å kunne ha som minna.

Det kjennes så merkelig.. å vite at André kommer aldri hjem noe mer.. han kommer aldri til å ringe mæ eller legge igjen en lapp... Det e så rart... Klare ikke helt å forsone mæ med tanken... Har bare mest lyst å gråte hele tida, men da blir æ nok å forgå, så det kan æ ikke... E på kirkegården hver onsdag... Må liksom være der... Klokka 12.10 hver onsdag... det var tida for når æ fant han død i sofaen... Føle at hvis æ ikke e der når klokka slage 12.10 på onsdager, så kommer æ til å klikke. Blir helt stressa hvis æ får dårlig tid... Føle at æ MÅ være der... Ingenting som kan stoppe mæ... Forrige onsdag va det bortimot snøstorm, men æ satt der ved siden av grava uansett... Føle at æ må gjøre det til den panikken æ har blir mindre...

Det e så rart.... André e borte og æ må fløtte... HAR IKKE LØST!!!!!