våkna nettopp... ligg å tenke. hadde d gøy i går. va godt å komme sæ ut av huset og slippe å tenke på alt... hadde d gøy, helt til æ mista de æ va med og ble sittende aleina... Da knakk alt. Hvorfor skal det være så vanskelig å være aleina? Hvor lenge skal det kjennes ut som om æ holde på å revne inni mæ? Tanka kan virkelig gjøre en person gal og deprimert...
Æ e gla æ starta den her bloggen... Får liksom satt tankan på papiret istedefor at de skal surre rundt i hodet mitt og gjøre mæ tullat...
Blir liksom min lille psykolog, min lille flukt...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar