Mine følelsa for tida kan sammenlignes med å surfe på en bølge.
Æ står på brettet og prøve å holde mæ fast... Æ får opp og nedtura... sakte opp og superraskt nedover.... æ falle av brettet, rett ned i dypet... svøm for harde livet for å komme til overflata... opp på brettet igjen... ny bølge.. på ann igjen..
Detta e min beste måte å forklare hvordan æ har det akkurat nu. Kan føle mæ fin og på vei opp, også plutselig kommer det en bølge i form av en tanke, en spesiell lukt som minner mæ om André, en ting som han likte, brukte... Og så er brettet på vei nedover igjen.
Fikk en sånn nedover bølge i formiddag. Satt foran pc n og fikk plutselig, i 1 sekund, en følelse av at æ må huske å ringe André... Det e jo fredag... hva skal vi finne på i helga.... ;(
Tåran pressa på. Fy faen så urettferdig det her e. Kommer til å virkelig slite med å gå videre. Alle de her hverdagslige tingan som dukke opp hele tida... Falt av brettet og svømmer for livet...
Håpe bølgen som peker oppover kommer snart tilbake.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar