Et nytt familiemedlem

November 2006 vokste den lille familien vårres med 1 liten gutt. Nei, det va nok ikke en babygutt, men en valpegutt. ;) Mi beste venninne fra barndomstida sendte mæ ei melding en tirsdagskveld. Ho lurte på om vi kunne tenkt oss hund!?! Tja... (Det var jo en grunn til at ho hadde sendt MÆ ei melding og det va fordi ho VISSTE at æ elske dyr, spesielt hunda.) Dette var en hund som eieren ikke hadde tid til lengre. Den satt ALTFOR lenge alene i bur mens eieren var på jobb og på natten. (sånn ca 22 timer) Var kun ute til mat og lufting på morran i 1 time før eierens jobb, og på ettermiddagen etter eierens jobb, også bar det rett inn i buret igjen for natten.

Vi hadde ikke akkurat prata om det, så måtte jo høre med "gubben". Og siden André også va gla i dyr, fant vi ut at vi kunne jo kanskje låne den ei natt å se hvordan det gikk. Siden foreldrene som bor i 1.etasje også har hund Ayla (en blanding mellom border collie og japansk spisshund) så måtte vi jo "teste" de sammen. Kanskje det ville bli full kræsj og slagsmål...

Dagen etter ringte vi mannen som hadde hunden. Han hadde vært veldig klar-tenkt og innsedd at dette ikke var noe liv for en hund, så han ville gjøre det beste for hunden og ikke bare for å ha selskap for sin egen del.
Vi bestemte at vi skulle komme opp å ta en prat. Ettermiddagen kom og vi kjørte opp til eieren. Ringte på døra og hørte en svak bjeff. Døra åpnet seg og imot oss kom den søteste krabaten æ noen gang har sett. Har aldri tenkt på den rasen før, men da jeg så Pito, var æ fortapt. Kunne ikke si det med en gang, men hviska til André da vi gikk ut i bilen med Pito i armene "det får gå som det går, men æ levere han ikke tilbake" :) André flirte nu bare å sa at vi måtte nesten se når vi kom hjem til Ayla.

Vi fikk med oss et teppe og vann/matskål og kjørte hjem. Hjemme endte det opp i hyl. Gledeshyl! Fra Ayla. :) De fant tonen umiddelbart og sprang i beina på hverandre og lekte. Æ sto som et stort glis og va bare lykkelig. Endelig hadde æ fått mæ en hund. Og ikke hvilken som helst hund. En DVERGDACHS. Det nydeligste vesenet æ noen gang har sett og med en personlighet som e helt utrolig.

Sover midt mellom oss

Lille Pito va bare 9 måneder da vi fikk han, men det regnes som en ungdom i hundeverden. I starten va det mye utforskning av huset og testing av forskjellige "grenser". Hva kunne han få lov til og hva fikk han kjeft for. Han testa oss på alt. :) Bur var selvfølgelig ikke endel av hverdagen hans lengre, så dobbelsenga var den nye favorittplassen. Midt i mellom oss og gjerne med hodet på puta og kroppen under dyna. Som et annet menneske.

Nå er Pito blitt 6 år og 9 måneder. Utrolig å tenkt på at det e 6 år sida vi fikk han. Han er en nydelig gutt som har levd opp til alle mine forventninger med det å ha en hund. Han og Ayla er fortsatt perlevenner og ligger sammen i kurven, under/over pleddet og der det ellers måtte være plass. For litt siden fikk vi inn ei lita tulle også, men det kan være en annen historie.

Koz i kurven til Ayla.

Koz foran peisen