Ro

Fant roen i dag... Dagen starta sånn både òg egentlig. Våkna stressa på en måte, men samtidig sint. Alle tanka og følelsa ligg på en måte utenfor kroppen. I huden. Ingenting som skal til før æ klikke liksom. Følte at alt holde på å smuldre bort... Livet mitt... Alt æ noen gang har eid... borte liksom.... Hvor e æ om 2 måneder? 6 måneder? 1 år? Alle tankan går rundt og rundt og rundt..... Som å kaste 40 000 baller opp i luften, alle like viktige, hvilken skal æ ta i mot? Hvilken er VIKTIGST? Følelsen om at alt og ALLE går i mot mæ. Føle mæ som en sint zombi. Vil ikke prate med noen, men når æ gjør det blir alt bare helt feil. Ende opp i en heavy diskusjon. Følelsen æ har e ekkel, vanskelig, hard, FORBANNA DRITT! Setter på musikk, HØYT! Føler bassen dypt inn i kroppen. Vil bare "blåse" bort alle tanker, alle følelser. Vil bli "ren" igjen. Glad, lykkelig, sorgløs... Gråter. mye... Pito prøver fortvilt å vaske bort tårene. Han skjønner så godt hvordan æ har det. Piper forsiktig, som om han sier "det går bra mor"
Tar en sterk tablett, kanskje æ skulle ta flere... Kanskje alle æ har... Blir liggende lenge. Lytte til musikken, gråter, ser ut på himmelen. Hver gang æ føle at æ ikke klare det her livet, æ vil bort... kommer den blå himmelen. Æ ser solglimt... Kan det være André som sier: "Skyene forsvinner tilslutt, det blir bedre" Håper, ber og gråter. André please vær her sammen med mæ. Pass på mæ og gi mæ håp... Føler roen kommer sakte. Vet plutselig hva æ skal gjøre. Hvertfall akkurat nå... For å få livet til å gå videre... Hvertfall akkurat NÅ. Resten kommer senere.....