helt jævli...

1 måned i dag.... Så rart.. 1 MÅNED! åssn går det ann??? Hvor e min kjære?? Føle som om æ mangle noe... Sitter å venter...

Klokka e snart elleve. Føle at æ må dra ut snart... Drar innom hagesenteret, kjøpe blomster og et hjerte, drar på kirkegården... ordner... planter blomster... setter ned lys... ser på klokka.. ho e 12.10. nøyaktig 1 måned siden æ fant André død.... spiller sangen til han... "I`ll see you again"... gråter... ser grava begynner å falle... bli flatere... tenker... hvordan er kroppen hans nå?.. tenker på alle filmer/serier man har sett på tv.... NEI, det er ikke André. Det skjer ikke!!! Føles så uvirkelig... NEI. DET ER IKKE SANT!!

Blir sittende en stund... ser på korset. André sitt navn står der... rart... gråter... så jævli urettferdig.... ber... "Please vær hos mæ, ikke gå fra mæ. Hjelp mæ og støtt mæ nu som æ treng det..."
Drar hjem. Tar mæ en dusj og legg mæ på sofaen. Skal på julebord i kveld, så treng å slappe av... Har egentlig ikke lyst..... Men føle at æ treng det...

Klokka e snart 18. Snart kommer ei venninne. Skal stelle sæ her før vi drar opp i lag på julebordet. Kanskje det her blir bra... Ho kommer... vi stelle oss... rart... vente liksom på at André skal si "koz dokker i kveld..." Det va liksom han... Drar på julebordet... Har det veldig koz... Har plutselig matlyst... spis mer enn hva æ har gjort siste måneden... flire... kødde... har det faktisk gøy...

Drar ut på byen.... flire... morsomt...danse... MEN.... så slår det mæ... æ e ALEINA. Som å få en knyttneve i ansiktet... Klare å "roe" mæ ned... ut igjen... smile, ha det "gøy", danse.... så går vi... ut... neste uteplass venter... mister plutselig de æ e sammen med... er alene... bestiller ei pils på den nye uteplassen... føler mæ utilpass... går opp til taxien... hopper inn og kjenner alt kræsjer... knekker sammen... sjåføren spør: "går det bra?" sier NEI, desverre.... Beklager til han og går ut av taxien... går inn hjemme...alene... tomt.. ingen som gir mæ en klem og spør "har du hatt det bra?" stillheten er drepende... ser mæ sjøl i speilet..".THATS IT!"

Hva faen er poenget med å leve lenger??? Klarer ikke å se det.... Hiver innpå noen tabletter... sterke... nå gidder æ ikke mer... ser ingen fremtid... føler mæ hjelpesløs... hadde det koz i kveld, men er så aleina... her hjemme... hva er poenget??? Klarer snart ikke mer... Er ikke så sterk som alle påstår...

Går å legger mæ. sover. kanskje æ kan sove bort alt det jævlige og våkne i morra, så e alt bra...